Tettere oppfølging av dyrevelferd
Vi forsterker det gode arbeidet med dyrevelferd. Det betyr at rutiner for oppfølging, lukking av avvik og konsekvenser for brudd på regelverket skal følges tettere opp. Selve regelverket er uendret.
Vi forsterker det gode arbeidet med dyrevelferd. Det betyr at rutiner for oppfølging, lukking av avvik og konsekvenser for brudd på regelverket skal følges tettere opp. Selve regelverket er uendret.
Middel dagsavdrått m.m fra Kukontrollen til og med januar 2020.
TINEs årsrapport for 2019 er nå tilgjengelig.
Styret har vedtatt å utrede meieristrukturen i Finnmark for å se om vi driver på best mulig måte. Det er også vedtatt å se på vareflyten for ferske produkter i Sør-Norge. Anlegget på Sem skal utredes nærmere og TINE setter i gang en spennende konseptstudie for det vi kaller «Mindre anlegg», med Kristiansand som pilot.
Fortsatt venter TINE på utslippstillatelse for det nye meieriet i Irland. Prosessen rundt utslippstillatelsen startet høsten 2018, og er gjennomført i tråd med kravene de lokale myndighetene stiller, opplyser konserndirektør produksjon i TINE, Per Ivar Berg.
Styret i TINE innstiller overfor årsmøtet en etterbetaling på 43 øre/l levert melk i 2019. På tross av betydelige kostnadsbesparelser og vekst innenfor smakssatt melk og ost, er likevel resultatet fra fjoråret, 348 millioner svakere enn året før. – Dessverre akkurat som ventet, sier konsernsjefen.
Teknologiselskapet, MIMIRO, eid av TINE og Felleskjøpet Agri, vant i 2019 Landbrukets Innovasjonspris. Men hva driver Mimiro egentlig med?
Som forventet var produksjonen av kumjølk i januar i år betydelig lavere enn i 2019, men litt høyere enn prognosen. Nedgangen var på 9,5 millioner liter.
Endelig er det klart, det mange robotbrukere har ventet på. Nå blir også kraftfôrmengde med i dataoverføringen fra besetningsstyringssystemet og inn til Mimiro-plattformen/Kukontrollen. Du slipper dermed å taste inn kraftfôret manuelt.
Dei siste åra har avdråtten auka som følgje av auka kraftfôrmengder, medan kvaliteten på grovfôret har vore stabil med relativt låg energiverdi over mange år. Auka bruk av kraftfôr vil normalt gi lågare innhald av feitt i mjølka både fordi meir stivelse frå kraftfôret vil gi mindre eddiksyregjæring og fordi auka avdrått vil gi ein uttynningseffekt i mjølka. Men både feitt- og proteinprosenten har auka.