Meny

Tilpasning i pris mellom ku- og geitemelk

Styret har drøftet videre oppfølging av spørsmålet om tilpasningen i melkepris mellom ku- og geitemelk. Jeg forstår behovet for å avklare tydeligere hvor langt tilpasningen skal gå, sier styreleder, Trond Reierstad

Etter styrets vedtak om å fortsette pristilpasningen mellom ku- og geitemelk, har saken et skapt stort engasjement hos geitebøndene 

Avklare hvor langt tilpasningen skal gå 

Vi hadde en grundig gjennomgang av pristilpasningen mellom ku- og geitemelk, og beslutningene styret har gjort i 2017 og 2018 står fast. Samtidig har jeg stor forståelse for at geitebøndene trenger en tydeligere avklaring på hvor langt tilpasningen skal gå, sier styreleder, Trond Reierstad.  

Styret har derfor bedt administrasjonen legge fram et oppdatert grunnlag både for behovet for videre pristilpasning og en status for markedssituasjonen for geitemelk. Administrasjonen forbereder nå dette og regner med at det blir lagt fram i løpet av våren.    

Innspill til jordbruksforhandlingene 

Det er viktig å skille mellom hensikten med kvalitetstillegg i melkeprisen og økonomiske virkemidler i jordbruksforhandlingene som skal stimulere geitenæringa mer generelt. I prosessen med TINEs innspill til jordbruksforhandlingene har vi mottatt mange offensive innspill fra geitebøndene. Disse tar vi med oss videre i det arbeidet, sier Reierstad.  

Endring i trender og forbrukermønster 

Ku- og geitemelk har lik målpris, fastsatt i jordbruksforhandlingene, og melka blir solgt videre til industrien til samme pris. Enkelte har spurt om vi bør ha separat målpris for ku- og geit. Jeg tror ikke en slik systemendring vil gagne geitemelka, sier Reierstad. En høyere målpris vil gi høyere pris i markedet på geiteprodukter, og på produkter med både geit- og kumelk. En risikerer ytterligere reduksjon i salget. Prioriteten både for kumelk og geitemelk er å først og fremst sikre volumet.   

Utfordringene ligger i forbrukermarkedet med blant annet endret måltidsmønster. Mesteparten av geitemelka går i brunostproduksjon, og til tross for flere tiltak går forbruket nedover. Vi jobber alltid med produktutvikling på kort og lang sikt, men det tar tid å bygge en produkter og merkevarer som i tillegg skal selge i store volum.  

Vi opplever en økende interesse for nisjeprodukter, men volumet er fortsatt lite. Råvaren er god takket være en iherdig innsats fra geitebøndene i flere år, men vi trenger fortsatt hylleplass i dagligvarehandelen og god respons hos forbruker for å selge produktene. Med en stadig økende konkurranse får nye produkter kortere tid til å bevise sin eksistens i hylla, kommenterer Reierstad  

Forankring hos medlemmene 

En oppdatert statusrapport med muligheter og utfordringer i markeder for geitemelksprodukter, vil være et godt grunnlag for små og store veivalg styret og den enkelte geitemelkbonde må gjøre framover. Fra styrets side blir det viktig at en slik statusoppdatering på markedstemaer også er godt forankret i eierorganisasjonen og hos medlemmene. Det vil derfor bli lagt opp telefonmøter med geitemelkbønder, orienteringer til produsentlagsledere etc. Vi kan alltid forbedre denne dialogen avslutter Reierstad

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,13

Snitt fettprosent kumelk august

4,20%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås