Meny

Nationen trekker konklusjoner på for snevert grunnlag

Nationen har et oppslag om friskere melkekyr på større gårder. Her trekker de en konklusjon ut fra antall behandlinger pr. årsku for mastitt fra årsrapporten til Helsetjenesten for storfe I 2016. Det er riktig at det i gjennomsnitt er færre mastittbehandlinger på større gårder, men en kan ikke ut fra det si at det er friskere melkekyr på større gårder.

Av; Anne Cathrine Whist og Olav Østerås - TINE Rådgiving

Ved å studere Helsetjenestens årsrapporten for 2016 får vi en grei oversikt over forekomster av forskjellige sjukdommer i ulike besetningsstørrelser.

Tabell fra årsrapporten for storfehelse

Skal en vurdere sunnheten på kyr, må en studere tabellen nærmere. Ser vi på jurhelse er det 2,24 behandlinger pr 10 kyr for mastitt i besetninger med 5 til 10 årskyr, mens det er 1,24 pr 10 kyr i besetninger med mer enn 100 kyr. Ser vi på celletallet så er gjennomsnittet i tankmelk 104 tusen i besetninger med 5-10 årskyr mot 152 tusen hos de med over 100 årskyr. Bruker vi objektive kriterier som nyinfeksjon er tallene ganske like i de to gruppene. Det vil si at objektivt sett er kyrne like friske, men jurhelsa håndteres annerledes i små enn i store besetninger.

Riktig vinkling i Nationen ville da være at melkekyr i små og større besetninger er like friske, men jurhelsen håndteres forskjellig i små og store besetninger. Om dette fører til mer eller mindre resistente bakterier i de forskjellige størrelsene vet vi ikke, men sannsynligvis ikke, i og med at kyrne er like friske. Både antibiotikabehandling og celletall er drivere i resistensutviklingen.

Ser vi på sjukdommer i forbindelse med fruktbarheten så er det mindre reproduksjonsbehandlinger i større besetninger. Dette har nok med løsdrift kontra båsfjøs, og er vel kjent. Det er også mindre ketose i større besetninger. Løsdrift har mindre ketose, også kjent fra før.

Det er imidlertid mer klauvsjukdommer i større besetninger. Her er det et skille rundt 35 kyr. Dette har nok også med løsdrift kontra båsfjøs. Vi vet fra tidligere at det blir mer klauvproblemer i løsdrift. Vi ser også at det blir mer kalvesjukdommer med større besetninger. Det har med økende smittepress å gjøre, og tilgang på spekalv hele året.

For å summere opp så er snittet helt forskjellig for forskjellige besetningstørrelser, og det er ikke entydig i samme retning for alle sjukdommer. Små besetninger har noen fordeler, og større besetninger har andre fordeler. Vi må også huske på at det er stor variasjon innen gruppene. Om en besetning skal ha friske kyr, er i stor grad avhengig av stell og omsorgsfaktorer, og konstruksjon av fjøset, og ikke ene og alene på grunn av størrelse. Store besetninger vil være mer krevende å drifte, og dermed vil god drift i slike besetninger ha større utslag for økonomien.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,33

Snitt fettprosent kumelk juli

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås