Meny

Med storfehelse som livsoppgave

Han regnes som storfehelsens far her til lands. Etter flere tiårs hardt arbeid med å skape ei friskere «Dagros» trer han tilbake fra sjefsjobben i Helsetjenesten for storfe.

 I løpet av de siste 30 årene har Olav Østerås tatt i bruk resultatene fra forskningen innen dyrehelse og dyrevelferd i melkeproduksjonen. Kunnskapen har i årenes løp kommet melkeprodusentene til gode. Å kalle ham helsekortordningens høye beskytter, er ingen overdrivelse.

 70 prosent mindre antibiotika
I dag, 22 år etter at Helsetjenesten for storfe ble grunnlagt i 1994, ser vi resultatet av arbeidet. Bruken av antibiotika er redusert med 70 prosent. Olav Østerås sier dette er resultatet av teamarbeid i næringa og lojale, norske veterinærer. Han trekker fram tre hovedgrunner til forbedringene.

En fot i begge leirer
-Uten et sterkt samvirke hadde ikke dette vært mulig. Gjennom samvirkene er det organisert gode fellesordninger; avlsarbeidet i Geno, Husdyrkontrollen med et nesten altomfattende datamaterialet. Masse informasjon som gjør at bonden kan drive godt management på gården.

Suksesskriterium nummer to er kompetansebyggingen som har foregått sammen med Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen. Det har vært et samspill mellom næring og universitet, der Helsetjenesten har stått med ett bein i begge leirer.

Etterspør kvalitet
-En tredje faktor er erkjennelsen av at god helse- og dyrevelferd er grunnlaget for god melk og godt kjøtt. Nå ser vi at forbrukerne oftere har begynt å etterspørre kvalitet, konstaterer Olav Østerås.

 Nyttig kunnskap etter Tsjernobyl-katastrofen
Etter endt utdanning som veterinær i 1976 reiste Olav heim til Sparbu i Nord-Trøndelag og kjørte praksis der. Deretter avtjente han verneplikten som løytnant innenfor fagfeltet ABC (atom, biologisk og kjemisk) på Hønefoss, kunnskap som kom til nytte knappe ti år seinere etter Tsjernobyl-ulykken.

Så i 1978 vendte han nesen nordover, til mastittlaboratoriet i Harstad, hvor han gikk rett inn et stort prosjekt med feltstudier av 140 besetninger i løpet av to år. Arbeidet endte ut i en doktorgrad hvor temaet var organisert jurhelsekontroll og mastitt-bekjempelse.

 Norsk og utenlandsk antibiotikabehandling
Etter tre år som distriktsveterinær i Stranda på Sunnmøre gikk turen til Oslo og Veterinærinstituttet, som avdelingsleder på mastittlaboratoriet. Her ledet han et forskningsarbeid der han sammenlignet norsk (bruk av laktasjonspreparat) og utenlandsk antibiotikabehandling (bruk av sintidspreparat) av sinkyr (kyr som har pause i melkinga før kalving). Resultatene var minst like god ved bruk av sintidspreparat, med mindre bruk av antibiotika. Det ble også mindre resistens – noe som var et svært kontroversielt funn i forhold til daværende, vanlig oppfatning i Norge.

 Glad i å formidle
Hittil har Olav 24 års fartstid i TINE, for 65 åringen skal ennå ikke slutte. Nå er han spesialrådgiver med risikovurdering og dataanalyse som arbeidsfelt.

Ved siden av jobben i TINE er han også vært professor ved Veterinærhøyskolen (på heltid fra 2007 til 2011).

Formidling har stått sentralt i Olavs yrkeskarriere.
- Jeg synes det er artig å undervise for interessert tilhørere, enten det er produsentlagsmøter, studenter eller veterinærer. Du får feedback med en gang.

 Olav er av dem som har produsert flest doktorgradsstipendiater innen veterinærmedisin i Norge, og publisert langt over 100 internasjonalt, vitenskapelige artikler.

Olav Østerås foreleser justert
Olav Østerås i sitt rette element, å formidle kunnskap til andre.

Internasjonalt engasjement
Olav var medlem i Vitenskapskomiteen i mange år og arbeidet med store utredninger.

Han er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med dyrehelse, dyrevelferd og melkekvalitet. Han er fortsatt medlem i internasjonale ekspertgrupper som arbeider med dyrehelse, dyrevelferd og ikke minst antibiotikaresistens.

 Elsker fjelltopper.
I fritida er han ei sann fjellgeit. Et utall av norske fjelltopper har hatt besøk av Olav i årenes løp. Hva er så fasinerende med fjellet?

-Det er en utfordring å komme opp – det handler om risiko og sikkerhet. Premien er å få oversikt og se sammenhengene i naturen. Slik er det også å jobbe i TINE, sier Olav som ser tilbake på mange gode år i meierisamvirket.

 

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,13

Snitt fettprosent kumelk august

4,20%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås