Meny

Kommer det «soyamelk» ut av norske kyr?

Harald Volden - fagsjef i TINE Rådgiving og Dr. Agric, Professor II, Drøvtyggerfysiologi og ernæring, NMBU
Harald Volden - fagsjef i TINE Rådgiving og Dr. Agric, Professor II, Drøvtyggerfysiologi og ernæring, NMBU

I sosiale medier, aviser og tidsskrifter hevdes det at norsk melkeproduksjon er basert på brasiliansk soya og andre utenlandske råvarer i fôret. Er det riktig?

For å kunne svare på spørsmålet, trenger vi først fakta om bruken av dyrkamarka. I Norge har vi ca. 8,1 millioner dekar dyrka mark. Nærmere 60 prosent brukes til å produsere gras (grovfôr), mens en tredjedel brukes til å dyrke korn til fôr. Melkekyrne spiser om lag halvparten av grovfôret. Plusser vi på fôr til kvigeoppdrett og kjøttproduksjon på melkebrukene, vil det beslaglegge 75 prosent av alt grovfôrareal.

Denne teksten er publisert i Nationen den 4. juni. Trykk her(obs: innenfor betalingsmur)

Hoveddelen av kraftfôret er norsk


Gras (grovfôr) utgjør omtrent 57 prosent av det ei melkeku spiser. De resterende 43 prosentene er kraftfôr, som må til for å få kua til å melke mer, på fagspråket kalt økt avdrått.
Hvor kommer så kraftfôret fra? I kraftfôret norske melkekyr spiser er det i gjennomsnitt 63 prosent norskproduserte råvarer. Hvis vi legger sammen grovfôr og kraftfôr produsert på norske råvarer, blir hele 85 prosent av melka produsert på norsk fôr. Derfor blir det feil å påstå at norsk melk blir produsert på utenlandske fôrressurser.

Kraftfôr gir mer melk


Men hva da med de resterende 15 prosentene?
Etter at det for en god del år siden år siden ble forbudt å bruke fiskemjøl og kjøttbeinmjøl i fôret til drøvtyggere, må Norge importere tilnærmet alt av råvarer som inneholder protein(soyamjøl, rapsmjøl, maisgluten). De siste årene har andelen kraftfôr i fôrrasjonen til melkekyrne vokst i takt med økt ytelse. Det er helt klart at det i hovedsak er kraftfôret som har bidratt til å øke ytelsen hos norske kyr.

Raps erstatter soya


Importen av proteinkraftfôr har økt de siste årene fra 325 tusen tonn i 2009 til 393 tusen tonn i 2014. Men samtidig ser vi en merkbar endring i type proteinråvare. Tidligere var det meste soyaprodukter, produsert i Brasil og Argentina. Men i de senere årene har vi brukt mer raps som er produsert i Europa, hovedsakelig fra Baltikum, Polen og Tyskland. I 2009 utgjorde soya 64 prosent, mens i 2013 var andelen redusert til 49 prosent. I gjennomsnitt inneholder kraftfôrblandingene til ku mellom 8 og 10 prosent soya. Det betyr at en norsk fôrrasjon til ei melkeku kun inneholder 3 til 4 prosent soya.

Kyrne spiser mindre protein


Det interessante spørsmålet er da om lavere andel soya kombinert med økt bruk av kraftfor, totalt sett har ført til mer eller mindre forbruk av soya-og palmebasert fett. Sett i lys av diskusjonen omkring miljø og klima, er det den totale mengden som betyr noe, ikke den prosentvise andelen i en fôrrasjon.
Ser vi på forbruket av soya i melkeproduksjonen, så har det gått ned de siste åra fra 66 tusen tonn i 2010 til 62 tusen tonn i 2014. Det samme trenden ser vi også for bruken av palmebasert fett. Her har forbruket i samme periode gått ned fra cirka 20 tusen tonn til 18.5 tusen tonn. Den totale mengden protein til melkekua har dermed gått ned de to siste årene. Det skyldes først og fremst nedgangen i antall melkekyr de siste årene.  

Redusert belastning på klimaet


Beregninger viser at klimabelastningen fra norske kyr både i absolutt mengde og per enhet melk, har gått ned. En gledelig utvikling, som både fôrindustrien og TINE vil bidra til skal fortsette.

Begrenset areal i Norge


Det er bred enighet her i landet om at norsk melkeproduksjon i størst mulig grad skal basere seg på norsk fôr. Vi har tilstrekkelig med fiber og stivelse hvis vi ønsker å prioritere det til melkekua. Men ser vi på dagens jordbruksareal som vi kan bruke til produksjon av proteinvekster, så som rapsfrø, erter og åkerbønner, vil det dekke under 10 prosent av dagens proteinbehov. Hvis vi skal basere mjølkeproduksjonen kun på norsk protein vil grovfôret være den viktigste proteinkilden, og da vil vi kunne oppnå en gjennomsnittlig ytelse pr ku på ca. 6000-6500 kg. I 2014 ligger ytelsen på 7600 kg. Redusert ytelse pr ku vil gi dårligere inntjening for melkeprodusentene, en yrkesgruppe som fra før av strever med å oppnå god nok inntjening.

Spennende forskningsmuligheter

 

Innenfor forskningen jobbes det intenst med både å finne nye proteinkilder, og å øke proteinutnyttelsen i fôringa. I forskningen bidrar TINE både med finansiell støtte og med kunnskap.
I år starter et stort, norsk forskningsprogram hvor fokuset er å produsere bioprotein (bakterie- og algeprotein) med skog, gras og sjø som vekstmedium. Dette viser at vi tar utfordringen med norskprodusert fôr og klima i husdyrproduksjonen på største alvor. Vi er hele tiden på jakt etter å forbedre oss med en klar ambisjon om å være en viktig aktør for å skape en klimavennlig og effektiv, norsk melkeproduksjon.

Del gjerne meninger og still spørsmål til Harald Volden i kommentarfeltet nederst.  

Melker de soya nå  Faximile

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås