Meny

Bærekraftig landbruksproduksjon betyr ulik bruksstørrelse

Styreleder Trond Reierstad i TINE understreket at vi trenger en variert bruksstørrelse for å utnytte jorda best mulig. (Foto: Olav Håland)
Styreleder Trond Reierstad i TINE understreket at vi trenger en variert bruksstørrelse for å utnytte jorda best mulig. (Foto: Olav Håland)

Dette var en av konklusjonene på det nylig avholdte Konsmo-møtet hvor landbrukstoppene møtte bøndene. Total bærekraft må bety ulik bruksstørrelse tilpasset de naturgitte forholdene. Temaet for møtet var den kraftige økningen i kjøp og leie av melkekvote og høye leiepriser på jord.

Alle var enige om at dette er en uheldig utvikling, men mange revolusjonerende forslag til løsning kom ikke.

 Det var to produsentlag i Vest-Agder som stod bak arrangementet som samlet i overkant av 150 bønder, hovedsakelig fra Agder-fylkene og Rogaland. Bjørn Lende ledet møtet og innledet med å peke på den kraftige økningen i prisene på kjøp og leie av melkekvote.
- Er dette et positivt tegn eller er det for stor belastning på økonomien hos de som satser, spurte Lende. Det har vært tilfeller med leiepris på kvote over en krone literen og kr 600,- i leie pr. dekar.

Hvorfor er dette blitt så aktuelt nå?
- Melkeprisen er bra, kvotetaket er hevet og det er stort behov for fornying av driftsapparatet. Utbyggingsprosjektene betyr oftest utvidelse og økt produksjon. Alt dette øker etterspørselen etter kvote og prisene stiger, sa Lende.

Rekordstor etterspørsel etter investeringsmidler
Spesialrådgiver i Innovasjon Norge, Kjell Bruvoll, sa at Innovasjon Norge aldri har opplevd så stor etterspørsel etter investeringsmidler som nå.

Bedre utnyttelse av avlingspotensialet
Styreleder Bjørn Mathisen i Norsk Landbruksrådgivning var spesielt opptatt av transportkostnadene med fôr og gjødsel. Han mente at transportkostnaden med husdørgjødsel er større enn gjødselverdien når en overstiger en avstand på 15 km.

- Vi må utnytte avlingspotensialet på egne arealer og arealer nær gården, sa Mathisen.

Begrenset rom for økte prisuttak
Styreleder i Nortura Sveinung Svebestad mente at de høye prisene er tegn på en ekstrem vilje til å være bonde.
- Bonden er bedriftsøkonom og tilpasser seg de rammene som blir gitt og tar i bruk ny teknologi. Dette driver utviklinga, sa Svebestad.

Styrelederen pekte på begrenset rom for å ta ut prisøkning i markedet på grunn av manglende tollvern. På flere varer har vi ikke lenger et fungerende tollvern.  

Bærekraft betyr ulik bruksstørrelse
Styreleder i TINE, Trond Reierstad, startet med å peke på manglende konkurransekraft på flere produkter, eksempelvis yoghurt. En av årsakene er avgiftene i Prisutjevningen.

- Markedet vokser med 2-3 prosent  i året, men vi greier ikke å ta del i veksten. Veksten kommer på økt import. Importen tilsvarer nå en melkemengde på 200 mill. liter, sa Reierstad.

- Vi har stor arealavgang, ikke minst i Agder. Hvordan kan vi sikre at arealene brukes fremover? Vi må ha en differensiert bruksstørrelse. Det hjelper ikke med store fjøs når vi må kjøre fôr og møkk i mange km. Det gir ikke den beste løsningen, sa Reierstad. Vi må tenke total bærekraft, og da må vi ha differensiert bruksstørrelse.

Investeringstakten må fordobles
Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, startet med å kommentere meldinga fra Grønn Skattekommisjon som nylig ble lagt fram. Han savnet at det ikke snakkes om hva fotosyntesen bidrar med i å bruke CO2.
Bartnes understreket betydningen av Prisutjevningen for å ta ut pris i markedet. Han lovet å jobbe for å redusere avgiften på yoghurt for å styrke konkurransekraften i forhold til importen.

Bartnes tok til orde for en mer bevisst bruk av investeringsmidlene for å bygge opp en differensiert bruksstruktur, ikke bare store bruk. For å tilfredsstille kravet om løsdrift i 2014, må investeringstakten mer enn fordobles. Bartnes var opptatt av å sikre at kvoteordningen og dagens regioner for omsetning opprettholdes.

Lars Petter Bartnes Konsmo desember 2015
Styreleder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, manet til samhold om  løsdriftkravet fra 2024. (Foto: Olav Håland)

Løsdriftkravet vil sikre melkeproduksjonen på sikt
Svebestad gav full støtte til Bondelaget om å holde fast på å støtte løsdriftkravet fra 2024.

- En strategi om å få dette kravet bort er en feil strategi. Det vil få store negative konsekvenser for melkeproduksjonen, særlig i distriktene. De med båsfjøs holder på til fjøset er utslitt, så avvikler de,
sa Svebestad.

Begrense leietida for kvoter
Flere tok til orde for at prisene på kjøp og leie av kvote er helt på villspor. Her har vi et stort ansvar sjøl. Vi må ikke gjøre det vanskelig for de som bygger ut. Det ble foreslått at det bør være et maks. antall år hvor kvoten kan leies ut før den må selges.

Bruken av budsjettmidlene trenger en ny gjennomgang
- Vi trenger en ny kanaliseringspolitikk for å bremse arealavgangen i distriktene. Vi må ha mer ekstensiv produksjon, f.eks. ammeku for å ta vare på beitene slik at de ikke gror igjen, sa Svebestad. Han mente at beitetilskuddet bør økes og arealtilskuddet reduseres. Høyt arealtilskudd driver opp leieprisene. Han tok til orde for en gjennomgang av bruken av budsjettmidlene, og her må vi tenke nytt.

Vi må stå sammen om løsdriftskravet
Lars Petter Bartnes var tydelig på at nå må alle stå sammen om løsdriftkravet fra 2024.
- Her vil jeg fullt trøkk, sa Bartnes, og mottok applaus fra salen.

I sin avslutning understreket Trond Reierstad at det handler om å utvikle en bærekraftig produksjon i hele Norge.
- Det er ikke bare en drøm å bygge en slik struktur. Jeg tror dette kan bli et tema i stortingsvalget i 2017, sa styrelederen i TINE.

 

 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås