Meny

Avvikling av Jarlsberg®-eksporten

De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet knyttet til avviklingen av jarsbergeksporten. Det er ikke rart. Omleggingen betyr en krevende omstilling for norsk melkeproduksjon. Vi har vært klar over utfasingen av eksportstøtten i 15 år. Den endelige datoen ble bestemt i desember 2015.

Jeg skal være den første til å beklage den reduksjonen i norsk melkeproduksjon vi nå står ovenfor – og vi snakker om en varslet utfordring for norsk melkeproduksjon.

Reduksjonen blir likevel større enn det vi tok trodde tilbake i 2017. Dette skyldes lavere befolkningsvekst, lavere vekst i kjøpekraften, som gjenspeiler seg ganske direkte i ostekonsumet, større vekst i importen enn tidligere og endret forbruksmønster.

I perioden fram mot 2016 ble det årlig brukt 150 millioner kroner i prisnedskrivingstilskudd til eksporten.  Til tross for dette produserte TINE med tap.  Tapet på TINEs hånd var også om lag 150 millioner kroner årlig.  Etter 2017 har eksportstøtten blitt redusert og TINEs tap økt.  En svært sterk dollar de siste årene har dempet utslaget noe, men en snakker fortsatt om en svært ulønnsom eksport. 

I 2018 tok TINE et tap på nesten 200 millioner kroner for å opprettholde eksporten. Tapet kommer i tillegg til eksportsubsidiene over prisutjevningsordningen.  Vi snakker altså om et årlig tap på 250 millioner kroner som skal fordeles på TINEs norske volum.  Da blir den årlige kostanden over 20 øre pr liter.

Noen stiller spørsmålet om hvorfor vi ikke øker prisen på Jarlsberg i det amerikanske markedet. Det har tidligere vært forsøkt - med et merkbart volumfall som resultat.

Nå tar noen til orde for å opprettholde eksporten eller utsette avviklingen for å redusere kostnaden med nedskalering.  Jeg tror det er en farlig vei fordi det vil svekke konkurransekraften for norsk melk i vårt viktigste marked, Norge.

Det norske meierimarkedet er under sterkt press.  Da WTO i første omgang konkluderte med å avvikle eksportstøtte i 2005, var importen av ost til Norge cirka 6000 tonn.  I dag er den 15 000 tonn.  Om lag halvparten av importen skjer utenfor kvoter til ordinær toll.   Vi ser også en sterk økning av importen av ferdigvarer som iskrem og pizza. 

I dag nytter vi om lag 250 millioner liter norsk melk til pulver; blant annet iskrem - og industriost til blant annet pizza. Dette er produktområder som allerede er svært konkurranseutsatt - og med betydelig risiko for volumfall dersom vi ikke er konkurransedyktig.

Samtidig taper vi stadig markedsandeler til norsk konkurrenter. Dels som følge av at konkurrentene har gunstigere vilkår enn oss (de mottar årlig 180 millioner kroner i tilskudd for å konkurrere med TINE). Men endringene i markedsandeler er også et tydelig tegn på at vi ikke har tilstrekkelig konkurransekraft. 

Det er ikke lenger slik at TINE kan forvente å få dekket ekstraordinære kostnader knyttet til Tines drift eller til politiske mål i markedet.  I en situasjon med stadig tøffere konkurranse i det norske markedet, er jeg sikker på at den norske melkebonden vil tape på å videreføre tapsbringende eksport.  En slik reduksjon setter gjenværende volum i fare og kan på sikt skape større problemer enn det løser.  For meg har det vært viktigere å sikre 1400 millioner liter i Norge, enn å opprettholde en ulønnsom eksport.

Bare så det er klart: Jeg vil gjerne eksportere kanskje verdens fines melk og melkeprodukter basert på denne, til utlandet - og jeg tror potensialet er der. Men det er avgjørende at denne eksporten er lønnsom; at den bidrar til både volum og pris til oss melkeprodusenter - og et sterkere og mer konkurransekraftig TINE. Derfor skal vi jobbe langsiktig for et internasjonalt gjennombrudd for norsk melk innen 2025.

Så blir spørsmålet hva vi kan gjøre for å lette tilpassingen.  Vi setter inn tiltak på mange områder. Vår viktigste oppgave blir å vinne det norske markeder.  TINE har satt i gang et kostnadsprogram med sikte på å spare 1 milliard kroner de neste 3 årene.  Vi går gjennom vårt innovasjonsarbeid og fokuserer på de områdene som kan bidra mest til økt volum.  Vi har startet opp cheddar produksjon på Verdal - et initiativ som alene vil kunne ta unna 10 millioner liter melk.  Vi skal jobbe med rammevilkår – og sikre at den bærekraftige og sunne norske melka skal ha en framtredende posisjon i det norske kostholdet.

Vi trenger samtidig å iverksette umiddelbare og kraftfulle tiltak for å styrke konkurransekraften. Da må vi tilpasse produksjonen.  Det aller dårligste alternativet for norsk landbruk vil være å produsere varer vi ikke får solgt. Det vil påføre oss både økonomiske og omdømmemessige belastninger vi ikke vil klare å bære.

Vi har spilt inn flere forslag til hvordan produksjon kan reduseres.  For 2020 vil hovedtilpasningen skje ved hjelp av lavere forholdstall. Det endelige forholdstallet vil neppe være klart før i desember - når vi har tall for hvordan etterspørsel for øvrig utvikler seg, men inntil videre har vi tatt utgangspunkt i at produksjonen må reduseres med cirka 50 millioner liter melk i 2020 og ytterligere 50 millioner liter melk i 2021. 

Videre framover tror vi det vil være klokt å holde tilbake mest mulig av kvoten fra de som velger å avvikle produksjonen.  Hvordan dette skal skje skal avklares i forhandlinger mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og staten fram mot 1. oktober. 

Vi mener også staten må bidra i en slik omstilling.  En slik krevende omstilling kan ikke gjennomføres uten bistand fra myndighetene.  Vi har pekt på at en kan lette omstillingen ved for eksempel skattelettelser eller tilskuddsordninger, men så langt har vi altså ikke fått klare svar. Det er vi selvfølgelig ikke fornøyd med.  

Det blir en krevende omstilling, men for egen del er jeg helt sikker på at vi som næring vil komme styrket ut av denne endringen.  Ja, vi må bruke det neste året på å jobbe mer med kostander og optimalisering, både i industrien og på gårdene våre. Men gevinsten av å lykkes med dette arbeidet, er et TINE i posisjon til å vinne markedsandeler og sikre verdiskapning og melkeproduksjon i hele vårt langstrakte land. 

Marit Haugen

Styreleder i TINE SA

 

 

 

 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås