Meny

Akademisk samvirke-surr rundt TINEs utbyttebetaling

I en artikkel om Q-meierienes pengenød i DN fredag 6. mai mener professorene Bjørnenak (NHH) og Ris (BI) at utbyttet fra TINE til eierne blir for høye og at samvirkeformen er uegnet som industriell eier.

 

Direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i TINE, Lars Galtung, har skrevet et tilsvar i form av en kronikk. Den står på trykk i dagens utgave av DN, men i forkortet versjon. Nedenfor finner du fullversjonen av kronikken.

Påstår vi leverer for gode resultater

Litt oppklaring: Samvirker er private selskaper på lik linje med børsnoterte selskaper. TINEs 11 500 eiere er hver og en private næringsdrivende med samme mål som alle økonomer fra NHH og BI – å skape overskudd for bedriftene sine. For TINEs eiere skjer det gjennom betaling for råvaren melk til TINE og som eventuelt overskudd fra driften i TINE.

 Professorene mener at TINEs utbyttebetaling er urimelig høye. Samvirkene blir med jevne mellomrom kritisert for å være gått ut på dato og være lite effektive, men de siste årene har det kommet opp helt nye påstander om samvirkets utilstrekkelighet: De leverer for gode resultater!

Skyldes ikke gamle privilegier

Vi er glade for at omverden registrerer at TINE driver godt og at eierne får et utbytte som gir et vesentlig bidrag til lønnsomheten deres. Men at TINEs utbytte-utbetalinger de siste årene skyldes gamle privilegier er feil: 

 For det første har TINE vært i privat eie siden selskapet ble formelt etablert i 1881. TINE har gjennom år bygget virksomheten på egen lønnsomhet og lån. Dette står i noe kontrast til professor Riis oppfatning om at «samvirkeformen er uegnet som industriell eier». TINEs resultater tyder på noe annet, men det er mulig økonomiprofessoren utelukker overskudd og utbytte som kriterier for en slik vurdering.  

Effektivisert for å møte økt konkurranse

For det andre er det gode grunner til at utbyttet har økt de siste årene.  Siden 1990 har TINE redusert antall meierier fra 120 til 30 og gjennomført omfattende endringer innen logistikk- og industri. Siden 2014 har TINE gjennomført omfattende strukturendringer i selskapet og redusert kostnadene årlig med 800 millioner kroner. Omstillingsevnen har vært høy, både hos TINEs melkeprodusenter og i industrien. Det har vært helt nødvendig å styrke produktivitet og effektivitet fordi konkurransen øker fra handelens egne merkevarer og norske meierikonkurrenter. Men enda viktigere er å styrke konkurransekraften mot utenlandske konkurrenter. Den øker kraftig og hadde i fjor en verdi på 1,4 milliarder kroner, noe som gjør Norge til en betydelig nettoimportør på meierivarer.  

Særordninger for utfordrerne

Angående konkurransen i det norske markedet, er det etablert særordninger for utfordrerne og årlig utgjør disse 130 millioner kroner i støtte. Q har utviklet og bygget en sterk markedsposisjon. Sammen med gode overskudd betyr dette at myndighetenes satsing på økt konkurranse har vært vellykket. Dette gleder oss fordi satsingen gagner både konkurranse, landbruk, næringsmiddelindustri og norske arbeidsplasser. Konsernet Kavli som eier Q, leverer også svært gode resultater, men mener likevel at de ikke har råd til å investere mer i Q. Dette kan vi ikke nok til å mene noe om, men TINE må også vurdere om vi skal investere mer i datterselskaper som Diplom-Is, Fjordland, Ostecompagniet, Wernersson og Norseland i UK/USA. Skal for eksempel TINE investere mer internasjonalt når eksportstøtten forsvinner i 2020 eller skal vi investere mer i Norge? Den risikoen må vi som profesjonelle forretningsaktører ta, enten de er privat samvirke, privat selskap eller børsnoterte. Mer subsidier løser ikke investeringsutfordringen i datterselskap for oss.  

 
Det ville derfor være underlig om myndighetene deler ut mer subsidier til Q fordi TINE har lykkes med å gi eierne økt utbytte som følge av effektivisering og forbedringer. Da mener myndighetene enten at samvirket er for effektivt eller at man faktisk ønsker å fjerne insentiver for å forbedre konkurransekraft og effektivitet. Begge deler ville være en fallitt-erklæring for arbeidet som er lagt ned i selskapet i over 130 år og en straff for langsiktig eierskap.

 Lars Galtung,
Direktør Kommunikasjon/Samfunnsansvar

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,13

Snitt fettprosent kumelk august

4,20%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås