Meny

Tror på klimaløsninger for landbruket

Fagsjef i TINE Rådgivning og professor ved NMBU, Harald Volden, er klimaoptimist på vegna av norske melkeprodusenter.

-Den største utfordringen er å redusere utslippet av metan fra dyra, sier Volden.

Han trekker ellers fram tre tiltak og områder hvor han mener det ligger et klimapotensial for både melkeprodusenter og landbruket de neste 10-20 årene:

-I Norge vil vi se på metanfangst, hvor vi konverterer metan til CO2. Det andre er at vi kan sørge for økt effektivitet i produksjonen gjennom bedre fôring, og kontroll med helse og fruktbarhet hos kyrne. Det siste er bedre planteagronomi hvor bedre utnyttelse av næringsstoffer gir høyere avlinger og dermed reduserte utslipp av lystgass.

-I hvilken grad har Norge engasjert seg i forskning for å få ned klimagassutslippene fra landbruket og melk og kjøttproduksjon?

-Norge har siden midten av 2000 tallet vært aktive på forskning på dette området. Det gjelder fôringsforsøk for å redusere utslippet av metan og det gjelder utvikling av klimamodeller for å beregne utslipp, svarer Volden.

Har kunnskapen

-Du nevner metanfangst. I hvilken grad ser TINE på muligheten av å engasjere seg i denne type forskning?

-Det ligger i dagen da våre driftsforhold (kyrne står store tider av året innendørs) kan egne seg for dette. Samtidig har TINE den biologiske kunnskapen og gode kontakt med forskningsmiljøene. Det er ellers viktig at en næringsaktør som TINE engasjerer seg i dette, fordi vi da blir en pådriver for innovasjon på området - og synliggjøring at næringa viser handlekraft.

-Er det bærekraftig at internasjonal kjøtt- og melkeproduksjon øker i takt med befolkningsveksten?

-Et vanskelig spørsmål, men jeg mener det - spesielt når vi snakker melkeproduksjon. Med den befolkningsveksten man ser for seg må vi utnytte alle ressurser, ikke minst drøvtyggerens evne til å utnytte ressurser som ikke direkte kan nyttes til humant konsum. Melkeproduksjonen har samme effektivitet og utslipp av klimagasser per enhet energi som svin og fjørfeproduksjon. For storfekjøtt er utfordringene noe større, men da er det viktig med drøvtyggerens evne til å utnytte grovfôrressurser. Det tredje elementet er grasbasert melk og kjøttproduksjon, hvor forskning viser at man har en netto innlagring av karbon i grasmark. Dersom det kommer med i utslippsberegningene vil det styrke bærekraften i kjøtt- og melkeproduksjon

Må satses på forskning og innovasjon

-I hvilken grad er du optimistisk med tanke på å løse de klimautfordringene vår sektor står overfor?

-Jeg er optimistisk under forutsetning av at det blir stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon i forhold til utvikling, forskning og innovasjon, svarer Volden.

-Utslippene fra transport og olje/gass har økt med henholdsvis 25 og 83 prosent siden 1990 - mens landbruket har redusert sine utslipp med 5 prosent. I hvilken grad trenger vi da ta ansvar for å kutte i utslippene?

-Fordi også vi må ta vår del av samfunnsansvaret, slår Volden fast.

Harald Volden

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2017

Snitt melkepris ku og geit januar

Kr 4,84

Snitt fettprosent kumelk januar

4,24%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter