Meny

SmartCare - for kua, kalven, deg og meg

Grøndalen Gård med Dyrevernmerket fra Dyrevernalliansen, foto: Iselin Listad Hauge
Grøndalen Gård med Dyrevernmerket fra Dyrevernalliansen, foto: Iselin Listad Hauge

Forbrukerne stiller høye krav til dyrevelferd og deriblant samvær mellom ku og kalv. SmartCare er en løsning for mjølkeprodusenter som ønsker et praktisk system som tillater ku og kalv å gå sammen de første ukene etter fødsel.

SmartCare-bingen skal etableres og testes på Senter for Husdyrforsøk i Ås høsten 2019. Her vil det dannes grunnlag for videre forskning på temaet og både studenter og produsenter får mulighet til å se- og lære av prosjektet.

Internasjonal forskning

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter kalving. Forskning viser likevel at forbrukere ikke nødvendigvis støtter den tidlige atskillelsen av ku og kalv (1). Dessverre er det å drikke melk en nedadgående trend i Norge, og flere forbrukere nevner dyrevelferd som en av årsakene (2). Flere internasjonale forskermiljøer ser nå på driftsopplegg der ku og kalv holdes sammen, og dyrevelferdsforskere antar at mer kontakt mellom ku og kalv må til for at melkeproduksjonen skal beholde sin forbrukeraksept i framtiden (3).

Fordeler med at ku og kalv får være sammen er først og fremst at de får utøve mer naturlig atferd (4). Rett etter kalving er det naturlig for kua å etablere et tett og sterkt bånd til kalven gjennom sleiking, snusing og rauting (5). Kalven dier hyppig de første dagene, og det er kua som tar initiativ til samvær (6). Etterhvert blir kalven mer selvstendig, og søker seg mer til andre kalver. Diende kalver vokser meget godt (7), og har god helse. Det er også vist at kalver som oppstalles med kua har bedre kognitiv utvikling sammenlignet med kalver i tradisjonell oppstalling (8). Kuas totale melkeytelse (summen av melk som kalven dier og melk som hentes ut ved melking) vil som oftest være uforandret og kuene har sjeldnere jurbetennelse (9).

Både bås- og løsdriftsfjøs

Enkeltgårdbrukere har allerede startet å eksperimentere med egne løsninger. Det finnes flere eksempler på tilfeller hvor kalven slippes sammen med mor både i bås- og løsdriftsfjøs. Ettersom dagens fjøs ikke er konstruert for å ha ku og kalv sammen kan det oppstå en del utfordringer. Dette inkluderer blant annet praktiske problemer under melking (skjeve jur, tilbakeholdt melk), hygiene/smittehensyn, uegnet klima og underlag for kalv, kalver som er mindre tilvendt mennesker, kyr som forsvarer kalven og sikring av råmelkopptak (10). I tillegg er det vist at ku og kalv reagerer sterkere på å bli skilt fra hverandre med økende tid de får være sammen (e.g. 11).

Næringen etterspør nå praktiske løsninger for å holde ku og kalv sammen i moderne fjøs.

Vinner av Landbrukets innovasjonscamp 2019

SmartCare (vinner av Landbrukets innovasjonscamp 2019) representerer en mulig løsning på næringens etterspørsel. I stedet for å slippe kalven inn i løsdrifta der miljøet ikke er tilpasset kalvene, foreslår vi et nytt, fleksibelt system for både gamle og nye løsdriftsfjøs der kua kan besøke kalven.

SmartCare illustrasjon - Enbjørningen

Tilpasses i eksisterende fjøs

SmartCare er en bingeløsning der én eller flere kalver oppstalles nær kuene. Bingen kan være et kostnadseffektivt alternativ for bonden da den tilpasses fjøsets løsninger og tar i bruk utstyr som mange kufjøs allerede har.

Bingen består av

-       en smartgate (kuas inngang)

-       en enveisport (kuas utgang)

-       et fellesareal for ku og kalv

-       et kalvegjemme med melk- og kraftfôrautomat (tilleggsfôr til kalven)

Kuas tilgang til SmartCare styres av kuas transponder i øremerket, og via en SmartCare-App kan bonden bestemme hvor ofte og når kua skal få besøke kalven.

Tanken bak SmartCare-bingen er å tilfredsstille naturlige behov ved å la kalven ha mest kontakt med kua i ung alder før den gradvis trappes ned når drøvtygge-funksjonen er vel etablert (fire til seks uker) og kalven er klar til å skilles fra mor. For å forhindre stress hos begge, samt unngå vekststagnasjon hos kalven er det viktig at (12, 13, 14)

  • ku og kalv lærer å være adskilt deler av døgnet
  • kalven får tilleggsfôr fra automat for å lette avvenning fra melk
  • kalven avvennes gradvis fra melk
  • ku og kalv får ha fysisk kontakt ved separasjon

Samarbeidsprosjekt

SmartCare er ett samarbeidsprosjekt mellom TINE, Veterinærinstituttet, Felleskjøpet Agri, NORSØK, Senter for Husdyrforsøk og DeLaval.

Utvikling av prototypen skal gi innsikt i hvordan den endelige løsningen burde utformes slik at den er brukervennlig og økonomisk bærekraftig for bonden. Løsningen vil tilpasses dagens fjøs samt gi en indikasjon på hvordan fremtidens fjøs kan planlegges for å bedre dyrevelferd ved å ivareta kontakt mellom ku og kalv.

 Kilder:

  1. Ventura, B.A., von Keyserlingk, M.A.G., Schuppli, C.A., Weary, D.M., 2013. Views on contentious practices in dairy farming: The case of early cow-calf separation. J. Dairy Sci. 96, 6105-6116.
  2. Norstat, 2018. A nationally representative investigation for melk.no, In: consumers, N. (Ed.).
  3. von Keyserlingk, M.A.G., Weary, D.M., 2017. A 100-Year Review: Animal welfare in the Journal of Dairy Science—The first 100 years. Journal of dairy science 100, 10432-10444.
  4. Lund, V., 2006. Natural living-a precondition for animal welfare in organic farming. Livestock Science.
  5. von Keyserlingk, M.A.G., Weary, D.M., 2007. Maternal behavior in cattle. Horm. and Behav. 52, 106-113.
  6. Lidfors, L.M., Moran, D., Jung, J., Jensen, P., Castren, H., 1994. Behavior at calving and choice of calving place in cattle kept in different environments. Appl. Anim. Behav. Sci. 42, 11-28.
  7. Grondahl, A.M., Skancke, E.M., Mejdell, C.M., Jansen, J.H., 2007. Growth rate, health and welfare in a dairy herd with natural suckling until 6-8 weeks of age: a case report. Acta Vet. Scand. 49.
  8. Costa, J.H.C., von Keyserlingk, M.A.G., Weary, D.M., 2016. Invited review: Effects of group housing of dairy calves on behavior, cognition, performance, and health. J. Dairy Sci. 99, 2453-2467.
  9. Meagher, R., Annabelle Beaver, Dan Weary, Keyserlingk, M.v., 2019. INVITED REVIEW: The effects of prolonged cow-calf contact on behavior, welfare and productivity – a systematic review Accepted for publication in Journal of Dairy Sci.
  10. Johnsen, J.F., Zipp, K.A., Kalber, T., de Passille, A.M., Knierim, U., Barth, K., Mejdell, C.M., 2016. Is rearing calves with the dam a feasible option for dairy farms? Current and future research. Appl. Anim. Behav. Sci. 181, 1-11.
  11. Weary, D.M., Chua, B., 2000. Effects of early separation on the dairy cow and calf 1. Separation at 6 h, 1 day and 4 days after birth. Appl. Anim. Behav. Sci. 69, 177-188.
  12. Johnsen, J.F., Beaver, A., Mejdell, C.M., Rushen, J., de Passille, A.M., Weary, D.M., 2015a. Providing supplementary milk to suckling dairy calves improves performance at separation and weaning. J. Dairy Sci. 98, 4800-4810.
  13. Johnsen, J.F., de Passille, A.M., Mejdell, C.M., Bøe, K.E., Grøndahl, A.M., Beaver, A., Rushen, J., Weary, D.M., 2015b. The effect of nursing on the cow–calf bond. Appl. Anim. Beh. Sci. 163, 50-57.
  14. Johnsen, J.F., Ellingsen, K., Grøndahl, A.M., Bøe, K.E., Lidfors, L., Mejdell, C.M., 2015c. The effect of physical contact between dairy cows and calves during separation on their post-separation behavioural response. Applied Animal Behaviour Science 166, 11-19.

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,16

Snitt fettprosent kumelk juli

4,27%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås