Meny

Nye forskningsprosjekter i TINE Rådgiving

Tine Rådgiving og Medlemservice deltar løpende i ulike forskningsprosjekter og i noen av prosjektene har vi egne stipendiater. Nå har vi nylig fått innvilget fire nye søknader, blant annet om effekten av tørkesommeren 2018, beiteparasitter på storfe og ensileringsstrategier for redusert metangassutslipp. Les mer om prosjektene her.

1. Beiteparasitter på storfe

Kartlegging av beiteparasitter hos storfe, utvikling av gode diagnostiske tester, resistensutvikling hos parasittene og hvordan vi kan forebygge forekomsten.

Både bedre, enklere og billigere diagnostikk kan være viktig for mer målrettet behandling, overvåkning og resistensundersøkelser. Det har i senere år vært gjort lite når det gjelder parasitter hos storfe i Norge. Derfor er det et stort behov for kunnskap når det gjelder forekomst og betydning av endoparasitter hos storfe. Mer kunnskap er viktig for å kunne gi riktige råd om målrettede, forebyggende tiltak. Beitebruk er positivt for dyrevelferd og storfenæringas omdømme, men stor parasittbelastning i beiteperioden kan påvirke både tilvekst og dyrehelse og -velferd. Dårlig tilvekst på beite er et problem i en del storfebesetninger, noe som blant annet har betydning for økonomien i drifta. God tilvekst og effektiv produksjon er også positivt i et klimaperspektiv.

2. Livestock - Sustainable Livestock Production

Bærekraftige og kretsløpsbaserte verdikjeder for matproduksjon fra drøvtyggere og enmaga dyr i Norge (Sustainable Livestock Value Chains - LCA).

Søknaden ble sendt inn til programmet fra NMBU i samarbeid med Østfold Forskning, NIBIO, Animalia og TINE. I tillegg har vi med svenske og danske partnere i prosjektet.

Hovedpilaren i prosjektet er utvikling av livssyklusmodeller (LCA) av verdikjeder i norsk husdyrproduksjon som skal testes ut gjennom et antall pilotprosjekter i ulike regioner i Norge, og med ulike ressurser. LCA tar et overordnet, holistisk perspektiv. Modellene ser på muligheter for å måle den totale klimaeffekten og andre miljø- og ressursaspekter gjennom hele verdikjeder fra jord til bord og tilbake til jord, i stedet for å avgrense analysen til å gjelde kun gården

3. Ulike strategier i ensilering av grovfôr for redusert metangassutslipp

Prosjektet “Strategies in grass silage production to mitigate enteric CH4 emissions from ruminants” er en del av Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver på klima og bærekraft i TINE Rådgiving, sin NæringsPHD (doktorgradsprosjekt i bedrift).  

I dette prosjektet vil vi utvikle strategier for ensilering av grovfôr som reduserer utslipp av metangass (CH4) fra drøvtyggere. Globalt er metangass en betydelig bidragsyter til utslipp av drivhusgasser (GHG), og står for nesten halvparten av de totale CHG- utslippene fra norsk landbruk. Ensilert grovfôr er det dominerende konserverte fôret i kostholdet til drøvtyggere i Norge. Det er stor variasjon i ulike strategier som benyttes i ensilering, noe som resulterer i stor variasjon i egenskaper som kjemisk sammensetning og næringsverdi, og som derfor har påvirkning på metangassutslippet. En viktig strategi for å redusere drivhusgassutslippene fra norsk landbruk, blir derfor å finne måter å ensilere grovfôr på som minimerer utslipp av metangass.

Bakgrunn for prosjektet

I Norge er sektoren for produksjon av melk og kjøtt fra drøvtygger (storfe og sauer) viktig. Disse produktene utgjør ca. 47 prosent av matproduksjonen på energibasis (Helsedirektoratet, 2017), og står for mer enn 60 prosent av markedsavkastningen fra husdyrprodukter (Budsjettnemda for jordbruket, 2017). Matproduksjon fører uunngåelig til utslipp av klimagasser. I dag utgjør GHG fra landbrukssektoren 8,4 prosent av det totale utslippet fra Norge (SSB, 2018). Siden 1990 har sektoren redusert sin drivstoffutslipp med 5,4 prosent (SSB, 2018). Det er imidlertid forventet at landbrukssektoren styrker sin innsats for å redusere drivhusgassutslippene ytterligere de kommende årene (St.meld. Nr. 41, 2016-2017). Derfor er en reduksjon i utslipp av drivhusgasser en betydelig utfordring for norsk landbruk.

4. Effekt av tørkesommer og alternativt fôr på kumelk

Effekter av tørkesommeren 2018 og påfølgende alternativt fôr på kjemisk sammensetning og mikrobiota i kumelk.

Prosjektet har som mål å studere effekt av alternativt fôr på melkens kjemiske sammensetning og mikrobiota, med følgende resultatmål:

1) økt kunnskap om effekt av alternativt fôr på melkens mikrobiota(samling av mikroorganismer i kumelk)

2) økt kunnskap om effekt av alternativt fôr på melkens kjemiske sammensetning

3) danne grunnlag for et større forskningsprosjekt med studier av sammenhengen mellom praksis på garden (agronomi, foring, dyrestell, driftsform og hygiene) og melkens sammensetning

Bakgrunn for prosjektet

Tørken sommeren 2018 medførte at mange mjølkebønder ikke fikk nok egendyrket grovfor, og alternative fôrkilder er tatt i bruk. Dette kan være halm, økt mengde kraftfôr, grovfôr dyrket andre steder i Norge eller importert grovfôr. Fôringen påvirker mikrobiota i fjøs, på kua og i mjølka. Noen av disse mikroorganismene er ugunstige for kuas helse, andre kan være ugunstige med tanke på mjølkekvalitet. Meieriindustrien har stort fokus på mjølkas mikrobiologiske kvalitet, ettersom dette i stor grad er av betydning for kvaliteten på meieriprodukter. Det kan tenkes at disse alternative fôrkildene, tatt i bruk høsten 2018/våren 2019. har en annen mikrobiota enn det som har vært vanlig i grovfôr brukt på den enkelte gard.

Har du spørsmål til noen av prosjektene, kan du kontakte Anne Cathrine Whist, seksjonsleder TINE Rådgiving.

 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås