Meny

Klima, verdenshandel og matproduksjon

I følge FN-rapporten Food Security & Nutrition around the World sulter omtrent 11% av verdens befolkning. Tallene viser at antallet underernærte sakte, men sikkert ble redusert fram mot 2014. Deretter har de økt igjen. De tre viktigste årsakene til dette er ustabilitet i krig og konflikt-områder, ulike klimapåvirkede, ekstreme værsituasjoner og økonomiske nedgangstider som har forverret matsikkerheten i områder som vanligvis er fredelige.

Selv for oss som lever i en fredelig del av verden med god økonomi og positive framtidsutsikter merkes klimaendringene og det stadig mer ustabile været som en usikkerhetsfaktor. Og for oss som lever av landbruk og matproduksjon har dette kommet tett på de siste årene, også i Norge. Store nedbørsmengder, flom og ras, og sommerens tørke setter oss på stadig nye prøver. Det gir økonomiske konsekvenser, det gir betydelig større arbeidsbelastning og det gir mye lavere avlinger.

Da jeg gikk over havreåkeren min i starten av juli, var det bare èn konklusjon å trekke. Dette kornet kom til å visne lenge før det ble modent. Værmeldinga meldte strålende sol og varme minst 10 dager til. Jeg valgte å slå kornet og pakke det i rundballer mens det fremdeles var noen næringsstoffer å hente. Dette kunne jeg gjøre i forholdsvis trygg forvisning om at landet kom ikke til å gå tom for korn. Jeg kunne sikre mest mulig fôr til dyra mine, for deretter å produsere melk og kjøtt. Korn til kraftfôr og menneskemat fantes i noe grad på lager, eller kunne importeres fra andre deler av verden. På denne bakgrunnen er det fristende å si at liberalistene har rett. Det kan se ut som en fri verdenshandel uten hindringer og tollmurer vil være redningen når ting går galt.

Men tar vi hele verdenssituasjonen som FN beskriver i betraktning, blir bildet annerledes enn det ser ut for fra Norges lille vindu mot verden. Totalt sett er det for lite mat i verden og situasjonen blir verre. Vi trenger all den maten som kan produseres, i tillegg til at vi trenger å fordele den bedre. Og vi trenger den robustheten som ligger i at en katastrofe ikke inntreffer på alle steder samtidig.

2018 har vist oss at «landbruk over hele landet» har en verdi utover politisk retorikk. Når tørken rammer hardt i ett område er det andre deler av landet som har normale og kanskje ekstra gode forhold. Vi kan produsere mer i noen landsdeler når det bli mindre andre steder. På samme måte er det i verden. Når ekstremværet ødelegger avlinger i en del av verden, kan det være andre steder som har bedre forhold. Sannsynligheten for at Norge er i den delen av verden som oftest har gode forhold er stor. Selv om klimaendringene gir mer ekstremvær enn vi er vant til, er det langt igjen til vedvarende tørke, orkaner og oversvømmelser av dimensjoner.

Det er derfor svært skremmende at noe ønsker å ofre Norsk landbruk for å få litt bedre handelsbetingelser. Det er antallet bønder med nødvendig kunnskap, som er den begrensende faktoren for hvor mye mat vi kan produsere i en ekstremsituasjon. Slik det er nå, er vi ikke nok folk i næringa til å kunne slå alle tilgjengelige teiger, se til alle dyra i utmarka, flytte alle vanningsvognene og utnytte alle mulighetene som kunne bedret situasjonen. Skal vi unngå at det blir enda færre bønder er importvern bærebjelken som trygger et visst økonomisk nivå, og markedsordningene verktøyet som får det til å fungere.

Elisabeth Irgens Hokstad

Medlem av Styret i TINE SA

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter