Meny

Hvordan øke budsjettrammene til melkeproduksjon?

Nils Asle Dolmseth
Nils Asle Dolmseth

Store deler av inntektsveksten i melkeproduksjon har kommet i form av økte melkepriser de siste årene. Over tid gir dette forskjeller mellom små og store bruk. Melkeproduksjon må derfor prioriteres framover i fordelingen av budsjettmidler. Spørsmålet er hvilke budsjettmidler skal vi prioritere for å sikre melkeproduksjon i hele landet?

I mai hadde jeg et innlegg på denne siden, der jeg beskrev et bilde av situasjonen for Ola Olsen, melkebonde i Oppitrøa. Han håpet på bedre tider etter jordbruksforhandlingene, men resultatet ble ikke slik. Nå går det mot nye jordbruksforhandlinger og vi inviterer til synspunkt fra arbeidsutvalgene og enkeltmedlemmer på hva TINE skal mene.

Hvordan kan vi som er melkeprodusenter engasjere oss slik at vi tar vare på hverandre, og jobber for bedre muligheter for melkeproduksjonen i Norge? Om lag 14 milliarder kroner bevilges årlig over jordbruksavtalen. Melkeproduksjon er vesentlig i omfang, sysselsetting og verdiskaping i landbruket, og følgelig får melkeproduksjon største delen av bevilgningen. Midlene over jordbruksavtalen er viktig for å sikre inntekt i landbruket, og utjevne variasjon i geografi, produksjon og produksjonsomfang.

Større del av inntektsveksten fra budsjettbevilgninger

Det meste av inntektsveksten i melkeproduksjon de siste årene har kommet i form av økte melkepriser. Økte melkepriser er bra for produsenten men gir ingen utjevning av forskjellene i kostnader mellom små og store bruk, eller mellom ulike distrikter. Økende prisforskjell på norske meieriprodukter i forhold til importerte, vil kunne gi lavere volum av norsk melk i det norske markedet. TINE har derfor vært opptatt av en større del av inntektsveksten i melkeproduksjon må komme som økte budsjettbevilgninger, slik at en kan sikre utjevning og samtidig ikke svekke melkas konkurransekraft.

Styreleder Trond Reierstad har ved flere anledninger understreket at «kunden er ballets dronning». Vi må derfor starte med markedets behov. Markedet er økende, men importen tar en større del av veksten. Et sterkt importvern er nødvendig for både å opprettholde melkeproduksjon og fortsatt utnytte grovfôrarealene i distriktene. Samtidig må vi jobbe med innovasjon og effektiv drift for å styrke vår konkurransekraft.

Stort investeringsbehov fram mot krav om løsdrift – 2024

For i det minste å kunne opprettholde produksjonen på dagens nivå, er det et stort investeringsbehov i norsk melkeproduksjon. Vi ønsker å øke norsk melkeproduksjon gjennom økte andeler i det norske markedet, det krever investeringer. Det er et offentlig krav om løsdrift i melkeproduksjon fra 2024. Vi må benytte anledningen fram mot 2024 til å fornye melkeproduksjon. Dette krever økte bevilgninger over jordbruksavtalen, og landbruket sammen med Stortinget, må ta ansvar for å prioritere nødvendige midler til melkeproduksjon. I 2024 må vi kunne se oss tilbake og være fornøyd fordi vi greide å fornye mange norske fjøs i alle størrelser, og i hele landet.  

Melkeproduksjon på norsk fôr

Melkeproduksjon må baseres på norsk fôr. Vårt fôr er spredt på små og litt større lapper i hele landet. For å høste dette arealet effektivt trengs det investeringer. Det er ikke sikkert at det skal være melkerobot på alle bruk, men det må sikres lønnsomhet til å fornye bygninger og driftsapparat for alle. Det er viktig å minne om at det er mer komplisert med utvidelse av produksjon innenfor melk, enn enkelte andre produksjoner. – Det kreves mer enn bare et større hus og en ny kraftfôrsilo.

Jeg håper med dette å ha pekt på noen av utfordringene vi må jobbe med, og ut fra dette synliggjøre de valg som skal tas i framtidige jordbruksforhandlinger. For å opprettholde melkeproduksjon i hele landet, og sikre det norske melkevolumet framover, er vi avhengige av at også de mindre og mellomstore bruka fortsetter, og at de gis mulighet til å investere.

Til diskusjon og innspill

Jeg håper dere benytter anledningen til å gi oss innspill på aktuelle problemstillinger framfor jordbruksforhandlingene.

  • Hvilke argumenter mener du TINE bør løfte for å gi melkeproduksjon større prioritet i budsjettmidlene?
  • Hvilken type ordninger bør man prioritere for å sikre en utvikling av melkeproduksjon i hele landet?
  • Er det forhold knyttet til investeringsstøtte og tilskuddssystem som bør endres for å bidra til å øke investeringstakten i norsk melkeproduksjon?
  • Hvilke tiltak kreves for at norsk melkeproduksjon innfrir løsdriftskravet fra 2024?

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås