Meny

Egenkapital og utbetalingspris. JA TAKK – BEGGE DELER

Hvorfor trenger selskaper egenkapital? Skal samvirkebedriftenes resultat utbetales eierne eller legges til egenkapitalen? Egenkapital er viktig for at selskapet skal kunne være operativt og ha tillit. Egenkapitalen har tre hovedformål sett fra bedriftens side

1) Sikre nødvendig arbeidskapital og likviditet
 2) Redusere eller fange opp risiko knyttet til drift, investeringer og finansiering.
3) Redusere kostnader gjennom å sikre gode innlånsvilkår på fremmedkapital, (dvs. lav rente på gjeld).

For eierne av egenkapitalen (uansett selskapsform) skal egenkapitalen gi størst mulig avkastning kombinert med lavest mulig risiko for tap. I og med at egenkapitalen bærer en større risiko for tap enn lånt kapital, må avkastningen forventes høyere enn gjeldende renter på å låne inn ny kapital (øke gjelda).

Utbetalingsprisen en samvirkebedrift tilbyr sine eiere, skal gi eierne markedspris for råvaren, pluss konkurransedyktig avkastning med risikotillegg på egenkapitalen, pluss andel av verdiskapningen som skapes i eiernes felles selskap. Hvis bonden produserer varer for salg til et selskap en ikke eier, kan heller ikke forvente å få del i den videre verdiskaping eller avkastning av selskapets egenkapital. Uavhengig om en leverer til Nortura uten å være andelseier, eller til Q-meieriene.

De siste 5 årene har de tre store samvirkeforetakene FKA, TINE og Nortura økt egenkapitalen med ca. 2,5 mrd. kroner, gjennom å la store deler av resultatene stå i selskapene. Totalt hadde disse tre selskapene 10 770 mill. kr. i egenkapital pr. 31/12-2011. Herav var cirka 730 mill.kr. individuell egenkapital med henholdsvis andelsinnskudd i alle tre selskaper på til sammen ca. 250 mill. kr., (Nortura 224, FKA 12,5, og TINE 9,5) og 480 mill. kr. avsatt på medlemskapitalkonto i FKA (190) og Nortura (291). Øvrig egenkapital er felleseid egenkapital.  

Samtidig leter bonden(eierne) med lys og lykte etter inntjeningsevne og kapital, for å kunne investere for framtida på egen gård. Produksjonen pr. bruk øker raskt, mens antall bønder reduseres nesten like raskt som naturlig generasjonsskifte tilsier. Vi har de siste årene ikke klart å forsyne det norske markedet med nok kjøtt fra drøvtyggere, kornimporten til mat og fór øker, og kvotene i mjølkeproduksjonen må økes hvert år, fordi kvoteoppfyllingsgraden går ned. I tillegg har vi fått ei landbruksmelding som ber om 20 % produksjonsøkning de neste 15 årene. Bønder som investerer må ha tillit til at de får en pris som både er konkurransedyktig i markedet og gir avkastning på kapitalen de har investert i samvirkebedriften, og andel i bedriftenes verdiskaping. Eierne har satset på bedriftene, og skal ha avkastning på sine investeringer.

Samvirkeloven angir som hovedprinsipp at resultat skal utbetales til eierne i forhold til samhandel, hvis du ikke er eier, har du sjølsagt heller ikke rett til overskuddsdeling. Samvirkeloven angir også at det kan utbetales utbytte på individualisert egenkapital (medlemskapitalkonto og andelsinnskudd) med begrensing statsobligasjonsrente + 3 % - poeng, noe FKA og Nortura gjør. Som eiere skal vi forvente avkastning på all egenkapital.

Eierne må følge med på at bedriftene både betaler mest mulig for bondens råvarer, og drifter med best mulig resultat i selskapet. Bondens arbeid og gardens verdiskaping skal prises inn i produsentprisen. Våre bedrifter skal betale både full råvarepris og god kapitalavkastning på egenkapitalen (også felleseid), samt at det enkelte selskap bør bidra med overskuddsdeling til eierne fra verdiskapningen som er i bedriften.

Bedriftenes formål er å øke eiernes inntjening, altså må best mulig pris være 1.prioritet for enhver samvirkebedrift. Dette kravet styrkes ytterligere av at eierne skal ha sin godtgjørelse for å drive bedriften og la kapital bli stående i selskapet. Egenkapital må bygges gradvis over tid, samtidig skal den være sterk nok til å kunne bære negativt resultat ved store omstillinger, eller store innvesteringer, uten dermed å redusere prisvilkårene til eier. Blir egenkapitalen for stor, er det stor risiko for at det blir svakere krav til inntjening både på eksisterende drift og framtidig investeringer. Våre bedrifter skal også bidra til best mulig råvarepris til produsenten. De kan ikke tillate seg å presse råvareprisen ned, for å sikre eget resultat. Bedriften skal være til for eierne, hvis bedriften tror at eierne er til for bedriften, blir grunnlaget for tillit og samhandling fort redusert.

Eierne må engasjere seg, og ha fokus på inntjening og drift. Også ved strukturelle investeringer er det avgjørende å sjå effekten på resultatene i framtida. Tunge investeringer innbærer stor risiko, og lang nedbetaling. Men med rett finansiering, strenge krav til forrenting på investeringen, og tilstrekkelig høgt risikotillegg i avkastningskravet, skal også tunge investeringer kunne gi bidrag til eiernes økonomi fra dag en, og gi en styrket utbetalingspris.

Som eier ønsker jeg at egenkapitalen (og resultat) i hvert selskap skal være høg nok, til at selskapet har tillitt både hos eiere og leverandører og kunder. Samtidig forventer jeg som eier å få en kapitalavkastning på egenkapitalen. Den avkastningen, sammen med overskuddsdeling fra virksomhetens drift, må komme i tillegg til markedspris på den råvaren jeg leverer fra meg. Det er derfor jeg er eier.

TINE klarte det for 2012, vil de klare det kommende år? For Nortura og FKA er det vanskeligere å bedømme; Er FKA sin høgere kostnadsgrad et uttrykk for at bonden kjøper varer og tjenester relativt sett billigere som eier, eller er det et uttrykk for at kostnadene vokser for mye? Og hvordan vurdere om løpende tilleggspriser fra Nortura egentlig bare er uttrykk for reell markedspris i tilførselsmarkedet, eller er det kapitalavkastning og overskuddsdeling fra selskapet?

Jo høgere egenkapital vi har investert i bedriften, jo høgere kapitalavkastning skal vi ha. Eiere og långiveres tillit er mer påvirket av resultatgrad enn av egenkapitalprosent. Vi må sørge for at våre investeringer har sikker og god inntjening, framfor størst mulig balanse og egenkapital. Vi må fortsatt investere i å møte framtida med mest mulig effektive bedrifter.

Furnes 19.2.2013
Jørn Haugli Lunde
mjølkeprodusent i Ringsaker, eier i Nortura, TINE og FKA.

 

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås