Hopp til innholdet

TINEs innspill til jordbruksforhandlingene 2026

Publisert:

TINE mener jordbruksoppgjøret i 2026 må bidra til å sikre økonomien i melkeproduksjonen og legge til rette for investeringer som gjør næringen rustet for framtida.

–Jordbruksoppgjøret må stimulere til å gi melkebøndene økonomi til å investere og utvikle gårdene videre, sier Rolf Øyvind Thune, styreleder i TINE. 

Han peker blant annet på løsdriftskravet fram mot 2034 og behovet for forutsigbare rammevilkår i melkeproduksjonen.  

TINE understreker i innspillet at melkeproduksjonen fortsatt må prioriteres politisk dersom den skal fylle rollen som bærebjelke i norsk landbruk og bidra til matsikkerhet. Vi trenger betydelige investeringer i driftsapparat. Økonomien i melkeproduksjonen er avhengig av volum, pris, tilskudd og investeringsvirkemidler. 

– Det handler ikke bare om bøndenes inntekt, men også om beredskap, bosetting og forsyningssikkerhet i hele Norge. En høy løpende produksjon med bærekraftig økonomi er den beste matberedskapen i en stadig mer urolig verden, sier Thune. 

Les hele innspillet her.

Sikre omstillingsevnen og konkurransekraften for norsk melk.  

– Skal flest mulig melkeprodusenter ha mulighet til å bli med videre, må investeringsvirkemidlene styrkes. Det er avgjørende både for dyrevelferd, effektiv drift og framtidig melkeproduksjon i hele landet, sier Thune. 

TINE peker også på flere tiltak som kan bidra til å styrke bærekraftsarbeidet i landbruket.  

Tiltakene kan bidra til å redusere utslipp, øke selvforsyningen og samtidig styrke økonomien i melkeproduksjonen. 

– Norske bønder er klare til å bidra til klimakutt, men det forutsetter gode og forutsigbare rammevilkår. Jordbruksoppgjøret må gi bøndene verktøyene de trenger for å lykkes omstillingen, sier Thune. 

TINEs hovedpunkter i innspillet: 

  • Jordbruksoppgjøret 2026 må sikre en bærekraftig og positiv utvikling i produksjonsøkonomien for melkeprodusentene. 

  • Konkurransekraften for norsk melk må understøttes av tilgjengelige politiske virkemidler i form av prisnedskrivning (RÅK-tilskudd) og differensieringen i prisutjevningsordningen for melk. 

  • Det er fortsatt et betydelig behov for investeringsvirkemidler i forhold til krav om løsdrift fra 2034. 

  • Behov for tydelig stimulans og tilrettelegging for bærekraftig produksjon på enkeltbruk. 

  • Velferdsordningene må styrkes, videreutvikles og tilpasses de utfordringer som foreligger. Samordningsproblematikken må finne sin løsning. 

  • Tiltak og problemstillinger som avdekkes i det partssammensatte arbeidet om geitehold må følges opp.