Utredningen kartlegger nå hvordan hver enkelt kvalitetsparameter kan ha sin egen betalingsskala, i stedet for dagens fire klasser.
Skal sikre bedre samsvar mellom kvalitet og pris
Hensikten med utredningen er å komme fram til en betaling for melka som er bedre i samsvar med den melkekvaliteten som kommer inn på meieriene til enhver tid.
Utredningen skal se på hvordan parametere uavhengig av hverandre og med hver sin «glidende skala» kan være utgangspunktet for betaling på melka. «Glidende skala» har i prinsippet likheter med dagens betaling for fett og protein. Dette vil også bety at man unngår store hopp i literprisen dersom en parameter har dårligere resultater enn alle de andre.
Eksempel: Bildet under viser hvordan en glidende skala kan se ut sammenlignet med avregnet pris med faste steg («avregningsklasser»).
Figuren viser samsvar mellom kvalitet og avregnet melkepris ved en glidende avregningsskala (blå kurve) og faste avregningsklasser (rød kurve).
Vil kreve hyppigere analyser av melka
- Vi ser på flere typer betalingssystemer, men en form for beregning av alle kvalitetsparameter hver for seg er en fellesnevner, sier Eivind Kjuus, direktør for TINE Råvare. Eivind Kjuus leder utredningen som skal opp til en beslutning i styret i 2019.
Norge er det eneste landet med en klasseinndeling, slik vi har i dag. Vi mener det vil gagne både industrien og den enkelte melkeprodusent å få oppgjør for innholdet i melka beregnet på det faktiske innholdet. En avregningsform basert på glidende skala vil også kreve hyppigere analyser og effektiv prøvelogistikk. Dette blir en viktig del av arbeidet, sier Kjuus.
Dagens klasser gir uforholdsmessig store «hopp» i melkeprisen dersom en melkeprodusent er rett over eller under en grense på ett av kvalitetsparamterene.
For å si det enkelt, så har det lite å si for meieriet om celletallet ligger på 230 tusen eller 231 tusen. Men for bonden betyr dette 30 øre i redusert melkepris. Samtidig ligger det heller ingen insentiv i å forbedre kvalitet ut over dagens elitemelksgrense. Med «glidende skala» vil det alltid være noe å strekke seg etter, men også mindre økonomiske konsekvenser om man ender rett under dagens elitemelksgrense på ett parameter, sier Kjuus.
Regler for premiering av særdeles god mjølk må tilpasses
«Regler for premiering av særdeles god mjølk i TINE SA», henger sammen med dagens kvalitets- og betalingsregelverk. Utredningen vil også omfatte en tilpasning av dette regelverket.
Veien videre
Styret holdes løpende orientert i arbeidet. Det legges også opp til runder med drøftinger i eierorganisasjonen i løpet av høsten og vinteren.
TINE har i tillegg satt opp ei referansegruppe bestående av ku- og geiteprodusenter som involveres i arbeidet framover. Referansegruppa består av; Bjørn Lende(Ku), Tore Vikane(Ku), Svein Magne Åsbakk(ku), Marianne Rønning(geit) og Rune Myklebust(geit).
Selve utredningen vil gå ut i 2019 med mål om et endelig forslag til konsernstyret i løpet av neste år.