Hopp til innholdet

Styreleders tale - TINEs årsmøte

Publisert:

TINEs årsmøte ble avholdt på Lillestrøm 19. og 20. mars 2024. Her kan du se og lese styreleder Marit Haugen sin tale i helhet.

Se opptak av talen til Marit Haugen

Tale fra konsernsjef Ann-Beth Freuchen

Kjære årsmøte, ansatte, gjester. Gode kolleger. Vel møtt alle sammen – spesielt til dere som er på årsmøte for første gang!   

2023 har vært et krevende år både for TINE og oss som eiere og melkeprodusenter. Det kjennes derfor ekstra bra å levere et godt resultat. Det er en sterk prestasjon og et godt resultat som gir grunnlag for ei god og helt nødvendig etterbetaling, som er den nest største i TINE-konsernets historie.  

I denne salen kan vi veldig godt, og veldig fort, bli enige om at det viktigste vi gjør er å selge mest mulig melk til en høyest mulig pris. Vi kan bli enige om at det er melkebonden som skal være i fokus, og at vi skal bruke all vår energi på å skaffe melkebonden så gode betingelser og forutsetninger som overhodet mulig. Både gjennom melkepris og etterbetaling, men også ved å være en bidragsyter for rammevilkår som treffer melkebonden direkte, og rammevilkår som er viktige for verdikjeden vi eiere sammen.  

Styret og administrasjon har holdt blikket på de målene. Vi gikk inn i 2023 med en ny kommersiell strategi for å lykkes bedre i markedet, vi fortsatte å redusere kostnader og arbeidet for mer rettferdig konkurranse. Under jordbruksforhandlingene hadde investeringsstøtte og kvoteordningen prioritet. Vi har også tatt nødvendige beslutninger om struktur som vil gi reduserte kostnader i tida fremover - og etter mange års kamp har Regjeringa vedtatt å fjerne distribusjonstilskuddet. Det har vi jobbet godt sammen om, så takk for alle gode bidrag.   

Denne jenta er nå 19 år og har snappen og mobilen full av bilder med nyfødte kalver. En kveld vi var i fjøset spurte jeg Astrid: hva er TINE for deg? Hun ramset opp: TINE fotballskole, TINE stafetten, skolemelk, brunost på matpakka, at kalvene jeg tar imot lager maten jeg spiser, at jeg slapp SFO fordi dere var hjemme - og hadde det ikke vært for TINE så hadde ikke vi bodd her – og da hadde jeg kanskje vokset opp i byen, sa hun - og så ut som at det ikke frista. Og med fare for å fornærme mange i salen, må jeg også gjengi det siste punktet på lista hennes.  

Hun sa: Og så får jeg troa på samfunnet når 8000 “gamle folk” - og her mener hun vi som er eiere av TINE - klare å skape et så bra produkt som julebrunost!   

TINE er viktig for Astrid på mange vis. TINE er viktig for mange på mange vis, og et velfungerende TINE kommer til å bli viktigere i tida framover.  Med krig i Europa og klimautfordringer - og omfattende og overraskende endringer i samfunnet, kommer sikker produksjon og distribusjon av mat til å være viktigere enn noen gang. Mat er makt, og det er bra at regjeringen har satt mål om selvforsyning og plassert matproduksjon i beredskapssammenheng.  Og det vi bidrar med er nettopp det: produksjon, foredling og distribusjon i en velfungerende verdikjede over hele landet.   

Med klare mål om økt selvforsyning, økt produksjon på norske ressurser - og økt etterspørsel etter norske varer, er det helt avgjørende at myndighetene bidrar til å styrke produksjonsøkonomien i melkeproduksjonen og samtidig styrke konkurransekrafta til de norske meieriproduktene.   

TINEs innspill til jordbruksforhandlingene, er tydelig på behovet for å prioritere nettopp det.  Styret anbefaler en målprisøkning på 40 øre. Vi skulle selvsagt ønske at det var mulig å ta ut enda mer i markedet uten å risikere at dette kan få uheldige følger for lønnsomheten til melkebonden lenger framme. For 40 øre løser ikke utfordringene alene, og det er behov for en samla pakke, med produksjonsavhengige tilskudd for å dekke økte kostnader og sikre lønnsomhet i melkeproduksjonen fremover.   

Avgift på den hvite drikkemelka finansierer prisutjevningsordningen. Og med et stadig synkende drikkemelksalg, et krakelert importvern - og økt konkurranse, må kostnader flyttes herfra til budsjett.  Med det kan prisen til bonde øke, samtidig som det bidrar til at våre produkter ikke blir utkonkurrert.     

En eventuell endring av markedsordningen for melk i vårens jordbruksoppgjør, må handle om forutsigbarhet for bonden. Et målprissystem er det som gir størst sikkerhet, men vi kan heller ikke stille oss slik at vi ikke kan øke melkeprisen, og da er volummodellen nest best. Vi ser at mange har interesser og sterke meninger om hvordan dette skal utformes, eller sågar har ønsker om å sette på vent eller fjerne markedsordningen. De har andre mål enn sikkerhet for oss melkeprodusentene. For å skape legitimitet, er det viktig at ansvaret for prisfastsetting og markedsregulering kommer til TINE som et langsiktig og gjennomførbart oppdrag fra partene i forhandlingene. Det var framsynt av oss å etablere Norsk melkeråvare og følge opp med den organisasjonsendringa som vi gjorde i fjor. Ansvar for melka helt fram til meieriet og markedsreguleringen, ligger i Norsk melkeråvare og vi skal fortsette å effektivisere og bygge tillit rundt det.  

Jordbruksforhandlingene, importvernet, markedsregulering og PU er forutsetninger for matproduksjon i hele landet. Samtidig må vi lykkes i markedet. Bare gjennom å lykkes både med politikken og at TINE hele tiden har fokus på å skaffe kunder til melka vår, kan vi skape sikkerhet for de langsiktige investeringene som vi har og vil gjøre på gårdene våre.   

Å lykkes i et marked, er som å konkurrere i VM hver eneste dag, inn i butikk, ut av butikk og i anbudsrunder og hos industrikunder. Når jeg snakker så mye om å lykkes i markedet så handler det om vår mulighet til å sikre lønnsomhet for oss melkeprodusentene i framtida. Rett og slett om muligheten til å øke prisen og sikre volumet.   

Å lykkes i markedet handle om at våre produkt skal bli valgt gang etter gang. Det handler om å forstå hva kunden ønsker seg, ikke bare nå – men enda viktigere – hvordan skal vi treffe på forbrukerbehov og ønsker i framtida. Vi konkurrerer om å forstå valgene til morgendagens forbruker bedre enn alle andre aktører. Når jeg sier at vi må fokusere på markedet, så er det fordi kunden er veien til økt pris på melka vår.    

Alle kommersielle bedrifter har samme mål; skaffe seg kunder. Kunder som velger oss, framfor alternativene. Det er i denne valgsituasjonen vi får svaret på hva melka vår er verdt.   

TINE har en sterk posisjon i markedet. Merkevarer som er forbundet med tillit og kvalitet, produkter som smaker godt, som treffer på trender, som er bærekraftige, som er nasjonale og lokale – og innovative. Ja, som det knytter seg positive assosiasjoner til. Det er gjennom merkevarene vi kan bygge merverdier som forbrukeren vil betale for gang på gang. Det er gjennom merkevarene våre vi kan øke pris og blir noe mer enn råvareleverandører.   

Vi som eiere har et viktig ansvar for at Tine har nettopp dette fokuset og utvikler selskapet slik at vi er i stand til å lykkes og levere langsiktig i markedet.     

Lysten til å kjøpe våre varer er noe som skapes oppi hodene til folk, i hjertet til folk. Det er 5,5 millioner forskjellig oppfatninger av Norsk landbruk, av produktene våre, av hvorfor de er verdt å velge. Med et krakelert og stadig svakere importvern og en tøff konkurranse er forholdet til forbruker og kunde den ekstra forsikring som vi selv eier, og som vi må forvalte sammen.  

Vi er 8000 engasjere eiere, og sammen med våre 5000 ansatte - og legger vi til familie, venner og kolleger – og de digitale plattformene som mange av oss bruker, har vi et stor potensiale som ambassadører for selskapet vårt. Om vi bruker muligheten til å fremsnakke merkevarene våre - og vårt eget selskap, utgjør vi en formidabel omdømme- og markedsføringsressurs, som kan bidra til at våre varer blir valgt.   

Det er hele tiden et mål om å ha en eierorganisasjon som er godt rustet til å ta de klokeste valgene for verdikjeden. For å gi kraft og forståelse i fellesskapet, må vi gi god informasjon. Det er et mål i seg selv, og vi har lagt til rette for at flere skal vite mere om de utfordringene og dilemmaene TINE står ovenfor. Mange produsentlag legger godt til rette for informasjonsutveksling og diskusjon. Vi erkjenner at det er behov for styrke dette arbeidet og informere og involvere alle eierne bedre. Med erfaring fra eiermøtene i januar - og nye tekniske løsninger, ønsker vi å utvikle det. Videre systematiserer vi arbeidet i Rådet gjennom et årshjul med mål om økt involvering.  

Vi gjorde store vedtektsendringer i 2021 og har jobbet med å utvikle eierorganisasjonen videre ut fra det. Vi opplever stadig at rammebetingelser, marked og konkurransesituasjon er i endring - og at endringen skjer raskere. Raskere endringer krever mer av oss og utfordrer oss også i arbeidet med utvikling av eierorganisasjonen. Vi må derfor fortsette å utvikle eierdemokratiet på en måte som gjør oss i stand til å møte de utfordringer som kommer. Systematisk arbeid og forbedring er avgjørende, men vi må også være åpne for at endringer i vedtektene kan være nødvendig.  

Jeg har snakket mye om verdien av merkevarene våre, og jeg er ikke helt ferdig med det. Ta Jarlsberg, et flaggskip av en merkevare – ja, Norges mest berømte i den internasjonale matdisken. Vi selger 8000 tonn Jarlsberg i Norge, mens vi selger vi 15 000 tonn internasjonalt og produksjonen i Irland er i rute. Dette er en fantastisk mulighet å bygge videre på. Det gir internasjonal kompetanse til organisasjonen og er en god plattform for å ta norske meieriprodukter ut i verden.   

Jo knappere og tøffere det norsk markedet blir, desto viktigere blir behovet for å lykkes også internasjonalt. Å lykkes internasjonalt i en så urolig tid vil kreve utholdenhet og langsiktighet.  En viktig diskusjon for TINE er hvilke ambisjoner vi skal ha for nettopp det. Styret har et klart mål om å lykkes med å skape verdier gjennom merkevarene våre også utenfor landets grenser. Vi arbeider aktivt med å investere i merkevarene enten det er østavind og rislunsj i Sverige, brunosten i Asia eller Jarlsberg i en rekke land.   

Det er styrets klare mål at TINE skal lykkes i markedet og investere og vokse. Vi har mange evner og muligheter i organisasjonen som vi må forvalte og utvikle slik at Tine lykkes. Det ligger også til grunn for arbeidet med en ny konsernstrategi. Strategi handler ikke om hva vi skal gjøre om 5 år, men hva vi skal gjøre nå for å fortsatt lykkes om fem år. Strategi handler om å finne de mulighetene hvor vi har størst sannsynlighet for å lykkes, og sette kraft bak det vi vil få til.  

Og vi har gode mulighetene for å lykkes.  I snart 170 år har vi utviklet et sterkt samvirke, som har klart å endre seg i takt med skiftende rammevilkår, generasjoner av forbrukere - og et samfunn i stadig bevegelse. Det har ikke manglet på utfordringer, men TINE-fundamentet er sterkt.   

Det er også dette som motiverer meg både som bonde og styreleder. Å være med på å skape- og videreutvikle dette vinnerlaget. Gjennom å bli best på det vi holder på med, og være et lag som utgjør en forskjell for oss melkebønder, for forbrukerne og for Norge.    

Og vi skal lykkes videre fordi:   

Vi er engasjerte og langsiktige eiere som, gjennom kompetanse, klokskap og evnen til å lære av og samarbeide med andre, og med en lidenskap for det vi gjør, evner å finne den beste veien for selskapet.  

Melka vår er den beste og mest bærekraftige måten å lage mat på, på norske ressurser, og vi skal lede an i arbeidet med bærekraft. Vi skal utnytte mulighetene i god dyrehelse, reduserte klimautslipp og eget grovfor. Et kunnskapsbasert og langsiktig arbeid etter samme lest som det langsiktige arbeidet som har gitt oss verdens friskeste ku og geit og verdens laveste forbruk av antibiotika.   

Melka vår er trygg, naturlig, sunn og næringsrik, et komplett og naturlig næringsstoff som vi ikke klarer oss uten - og et fantastisk utgangspunkt for mange ulike produkter. Hver dag spiser vi, hver dag er vi en viktig del av folk sine liv, sin identitet, tradisjon og folk sine sanser.  

Vi har dyktige og dedikerte ansatte, og TINE skal vinne konkurransen om de beste hodene. Vi er heldige som har fått Ann-Beth som konsernsjef. Vi ser at Ann-Beth legger nye og bedre planer, og bygger et godt lag, som svarer på de utfordringene og mulighetene. Og noe av dette ser vi allerede gode resultater av. Forutsetningen for at Ann-Beth og alle de andre ansatte i TINE skal lykkes i sitt arbeid er at vi som eiere er best på langsiktig eierskap gjennom tydelige mål og strategier.  

Kjære årsmøte. Vi har de beste forutsetningene for å lykkes.  

På årssamlingene har mange av dere diskutert hva som er det viktigste vi eier sammen – og merkevarene våre har ofte vært svaret – og det er nok sant. Jeg har likevel hørt noen av dere peke noe som kanskje er enda viktigere; TINE, industrien, merkevarene, den friske kua og geita, den gode råvaren - alt sammen er et resultat av det vi har fått til i fellesskap!  Vi har funnet veien sammen om det ingen av oss klarer alene!  

Og den krafta - den krafta, viljen og evnen til å lykkes sammen det er kanskje det viktigste vi eier!   

Jeg utfordrer og inviterer dere til spennende og gode diskusjoner om hva vi skal skape sammen i TINE!  

Et riktig godt årsmøte til beste for den norske melkebonden og for TINE.   

Takk for oppmerksomheten.