“Det er gjort så utrolig mye godt arbeid det siste året. I fjøset, på hjemmekontor, på anleggene og bak rattet på lastebilene. Vi har produsert 50 millioner liter mer melk enn vi planla for”, sa Haugen i talen.
Strategi og langsiktighet - en rød tråd i talen
Haugen viet likevel mest oppmerksomhet mot fremtiden og hva som er sentrale tema i strategien til TINE. Behovet for langsiktig vekst er ett av de viktige temaene i strategien.
Selv om vi har solgt mer i 2020, har importen økt og konkurrentene våre hatt en bedre utvikling. Det norske markedet er begrenset, kostnadene stiger og samtidig som mulighetene for en særnorsk prisutvikling er begrenset av internasjonale priser og et «oppbrukt» tollvern.
Vi må utvikle både volum og verdi i meierihylla hos handelen og andre kanaler. Dette er vår klart viktigste utfordring, krevende, men nødvendig”.
"Vi må lykkes i dag i morgen og i 2022, men vi må også arbeide nå for å være sikre på at vi lykkes i 2032", sa Haugen.
Se talen her
Hele talen fra styreleder Marit Haugen i tekst:
Ordfører, Årsmøte, gjester.
Mange av dere vet at jeg er ganske så skiinteressert. Tirill Echoff har hatt en kjempesesong og kronet det hele med å vinne mest alt hun deltok i da VM gikk av stabelen. Men vet du hva hun gjør nå? Når vi er samlet digitalt – i år igjen – til årsmøtet i TINE. Hun, og alle de andre skistjernene våre har det som kalles off-season. Nå skal det ikke gås renn på lenge og det er OL neste sesong, så skal helst ikke toppformen sitte før i februar.
Det er mye å lære av idrettsutøvere som er best i verden. Det krever enormt mye. Å være melkebønder og ikke minst eiere og ansatte i et meieriselskap med store ambisjoner krever også mye. Og vi har ingen off-season, ingen treningsopphold eller perioder hvor vi skal toppe formen.
Vi har, som Echoff & co., hatt en god sesong med pandemiåret som har vært, men vårt neste renn er allerede i gang og konkurrentene blir stadig bedre. Slik er det, og slik vil det være fremover. Vi må være best på det vi gjør - og bedre i dag enn i går skal vi nå vårt felles mål om å skape muligheter for den norske melka.
Og med det ønsker jeg alle velkommen til årsmøte i TINE 2021.
Spesielt velkommen til dere som er på årsmøte for første gang. Jeg er glad for at dere alle er til stede digitalt fra hele landet, dette er også et bevis på at vi takler endringer og finner løsninger. Nå har vi fått øve oss på denne formen i et år, så jeg føler meg sikker på at dette skal gå veldig bra.
Jeg har lyst til å bruke tid på å se framover, men vi må kaste et blikk bakover først. Minne oss selv om det siste året. Minne oss selv på hva vi har fått til sammen, for i 2020 har vi enda tydeligere enn før virket sammen i samvirket vårt. Og derfor vil jeg sende en takk til dere alle: melkeprodusenter og alle ansatte.
Det er gjort så utrolig mye godt arbeid det siste året. I fjøset, på hjemmekontor, på anleggene og bak rattet på lastebilene. Vi har produsert 50 millioner liter mer melk enn vi planla for. Vi tilpasset oss en bråstopp hos hoteller og restauranter kombinert med en enorm økning i dagligvarehandelen, og etterspørselskurver som har gått bratt opp og ned. Rådgivere som ikke fikk besøke gårdene ble til effektive digitale kursholdere og ansatte som vanligvis var i butikk bidro plutselig på lageret.
Evnen til å yte ekstra, til å stå på og å ville mer er verdifullt for TINE og det har gitt resultater i dette som har vært en gedigen øvelse i fleksibilitet og omstilling. Vi står ikke bare igjen med et sterkere TINE som følge av dette, men også med et meget godt resultat. Tusen takk til alle sammen.
Det er jo ikke sånn at vi som går i fjøset hver dag er bortskjemt på oppmerksomhet eller skryt, men i 2020 fikk vi det. Arbeidet i hele verdikjeden fra bonde og ansatt, den ble sett og satt pris på. Og jeg er utrolig stolt over at TINE var en tydelig og viktig leverandør av trygghet og kvalitet i et år da usikkerheten rådde. TINE er viktige for folk flest. Vi ser det på omdømmeundersøkelser og i bærekraftspriser. Jeg håper hver og en av oss tar seg tid til å faktisk reflektere litt over akkurat det. Tenk for en posisjon det gir oss som andre bare kan drømme om.
Vi har store oppgaver som må̊ løses for å sikre langsiktigheten vår. Selv om vi har solgt mer i 2020, har importen økt og konkurrentene våre hatt en bedre utvikling. Det norske markedet er begrenset, kostnadene stiger og samtidig som mulighetene for en særnorsk prisutvikling er begrenset av internasjonale priser og et «oppbrukt» tollvern. Det pusterommet pandemien på mange måter har gitt oss vil forsvinne når samfunnet returnerer til det normale, grensene åpnes og mobiliteten øker. Det er utfordringa vi står ovenfor, og flere med meg er bekymret. Vi bønder kan å bekymre oss, men bekymring må aldri få bli til resignasjon – heller utnyttes til forberedelser og forbedring.
Dette er også grunnen til at jeg bruker mye av tiden min på å snakke om strategien vår som vi jobber etter. Vi kunne se den også i året som har gått. Vi er tydeligere i markedet og mer fremoverlent i møte med kunder og forbrukere. Vi har lagt bak oss både jul og påske hvor TINE har tatt tydelig plass i butikkene og det er et godt grunnlag for å fortsette arbeidet med å utvikle produktene og markedet på kort sikt, å lete etter potensiale for nødvendig vekst vi har vært tydelig på i strategien. Vi må utvikle både volum og verdi i meierihylla hos handelen og andre kanaler. Dette er vår klart viktigste utfordring, krevende, men nødvendig.
Vi må lykkes i dag i morgen og i 2022, men vi må også arbeide nå for å være sikre på at vi lykkes i 2032.
Derfor må vi investere langsiktig i vekst. Det som er krevende og skummelt med dette er at vi investerer i mennesker, kompetanse, systemer og ideer. Vi vet ikke hva som kommer ut av det eller hva vi tjener penger på om ti år som vi ikke har i dag. Det vi vet er at vi er drevne langsiktige investorer i TINE som har gjort dette før. Og vi er i gang med å få til denne organisasjonen som skal jobbe med dette for oss.
Bildet du ser her er en tidlig versjon av sjokomelka. Tenk på den, tenk på Go’morgen, Juice fra Fellesmeieriene eller YT. Vi måtte se lengre frem for å passe på at vi også i fremtiden har et godt grunnlag å stå på. Markedet endrer seg, forbrukernes preferanser gjør det samme. Hvis vi sitter her i dag og kun prøver å optimalisere innenfor det vi gjør i dag står vi brått med ryggen mot veggen og da er gode råd veldig mye dyrere enn hvis vi starter planleggingen nå.
Vi har ryddet i kostnader, og selv om noen av kostnadsreduksjonene i 2020 er koronarelatert er det også gjort varige forbedringer som skal ha mye av æren for resultatet vårt. Men selv om takten på kostnadsbesparelsene ligger der vi har ønsket oss, må vi, for å sikre lønnsomhet, jobbe for å forbedre driften. Vi har plukket de laveste fruktene og fjorårets strukturutredninger har vist oss at reduksjon i faste kostnader gjennom færre anlegg spises opp i kilometer og diesel. Det betyr at vi må lete etter kostnadsreduksjoner på andre måter. Det må gjelde alt og alle. Vi må hver dag jobbe for å forbedre og effektivisere, vi må rett og slett høyere opp i treet for å plukke, og det må henge sammen med at vi klarer å realisere vekst.
Strategien omfatter også vår internasjonale virksomhet og her er det i løpet av det siste året gjort en svært god jobb. For mange av dem har pandemien truffet mye hardere enn her i Norge og likevel er det positive resultater å hente hjem. Vi begynner for alvor å se resultater av strategiarbeidet, men det er fortsatt mye som skal gjøres.
Nå som eksportstøtten er historie og Jarlsberg til det internasjonale markedet ikke lengre produseres i Norge vil satsingen endres til å kun handle om verdi. Vi har investert i det internasjonale markedet og i USA i over 20 år. Alt vi foretar oss utenfor landegrensene har nå ett eneste mål for øyet: Hente hjem verdi til norske melkebønder.
Jeg vil også legge til, apropos internasjonalt. Jeg er stor tilhenger av hvordan vi gjør det i Norge med stor åpenhet, blant annet om lederlønninger og nøkkelopplysninger. Jeg er samtidig stor tilhenger av å være en god og ansvarlig eier av de datterselskapene vi har. Jeg har akkurat forklart hvorfor blant annet USA er viktig for oss, men da må vi ta inn over oss at vi ikke kan diktere de skrevene og uskrevne reglene som rår. Det å gi kunder og konkurrenter informasjon vi er alene om å dele, vil påvirke forhandlinger og konkurransesituasjon på en negativ måte. Det kan gjøre konkurransen tøffere, betingelsene dårligere og fortjenesten hjem til Norge mindre.
Før vi forlater det som skjer utenriks, vil jeg igjen minne oss om et av strategiens virkelig hårete mål. Vi skal lykkes med et nytt internasjonalt gjennombrudd. På norsk kvalitetsmelk. Til norske priser. Uten subsidier. Dere skjønner hvorfor jeg kaller det et hårete mål. Selv om det finnes mange gode argumenter til hvorfor vi bør kunne lykkes, er dette langsiktig men nødvendig arbeid.
Når vi er på temaet om kvalitet og unike egenskaper, så passer det fint å snakke om både nisjeproduktene våre og geitemelka. Det er og skal være rom for nisjeproduktene i TINE, selv om ja – mye av fokuset i strategien handler også om å i enda større grad utnytte de områdene hvor vi gjør det bra i dag. Jeg snakket om det på temaet om vekst. To tanker i hodet på en gang. La oss virkelig utnytte det potensialet vi ser på Norvegia, Brunost og Yoghurt samtidig som vi skaper et bredere fundament å stå på. Da kan de to kategoriene hjelpe hverandre og det er vinn-vinn for oss alle.
Vi jobber hver dag for å bli litt bedre og i den ånd er styret og administrasjon i gang med en ny strategi for geita i TINE. Målet er å både å gi geita en tydelig posisjon i TINE, samtidig som vi tar tak i hvordan vi kan utnytte råvaren bedre. Jeg har i den anledning en helt konkret oppfordring.
Strategigruppen ønsker ikke bare innspill fra geiteprodusentene, men trenger aktiv deltakelse i gruppen fra noen utvalgte. Så hvis du selv føler deg kallet eller umiddelbart har et navn de bør kontakte, så skriv det gjerne i chatten nå. Hvis ikke ber jeg også om at dere tar med den invitasjonen tilbake til geiteprodusentene som ikke er her i dag.
Planen er at den nye strategien skal være klar til sommeren. Jeg kan ikke love at alle får det akkurat slik de vil, men at produsentene og den råvaren dere produserer skal bli godt ivaretatt. Det kan jeg også si at vi i styret har med oss hele tiden. Vi ønsker å ta de beste valgene for TINE, uavhengig av om det handler om melk fra ku eller geit.
Vi må innom politikken. Det må vi. De politiske virkemidlene i melkepolitikken er laga i en tid med monopol og et solid tollvern. Slik er det ikke lengre. Vi har tøff nasjonal konkurranse og skremmende importvekst. Det er slutt på den tiden hvor melkepris kunne dekke alle gode formål og det er for lengst slutt på den tiden Tines konkurrenter trengte statlig drahjelp for å konkurrere mot Tine. Vi vil fortsette å jobbe for å styrke melkas konkurransekraft og vi jobber aktivt for å nå frem med budskapet om at de konkurransepolitiske virkemidlene i PU har utspilt sin rolle.
Vi gir oss ikke med det – vi kan ikke gi oss på det, men det er viktig at vi samtidig klarer å tenke at rammebetingelsene aldri vil være perfekte, og at vi hver på vår gård og i industrien må gjøre det beste vi kan med det vi faktisk kan gjøre noe med. Vi har lenge vært opptatt og stolte av kvaliteten vi leverer på tanken. Det er bra og det skal vi fortsette med, men kvalitet er mer enn celletall, bakterier og sporer. Forbrukerne måler produktene våre også ut fra hvordan de oppfatter oss og det som gjøres rundt dyrevelferd og klima, i tillegg til produktene i butikken.
Vi skal være, og oppfattes som, en offensiv bidragsyter til å løse de felles utfordringene Norge og kloden møter.
Vi må minne oss selv om hvorfor det kontinuerlige arbeidet innenfor dyrevelferd, miljø og bærekraft generelt er viktig. Det handler ikke bare om de lovkravene som kommer, men om det som fort kan komme fra både forbruker og kunde. Vi har allerede sett flere eksempler på hvor merkeordninger, leverandøravtaler og ikke minst forbrukers bevissthet ikke nødvendigvis forholder seg til hva som er lovlig eller ei, men hvordan verdisyn eller oppfattelse de selv har om hvordan noe bør være. Vi skal ikke la oss styre av alle trender eller små endringer, men det hjelper ikke å si at vi følger loven, hvis melka står igjen i butikken – eller enda verre, aldri slipper inn i meierikjølen.
I tillegg vil jeg oppfordre dere alle til å være gode ambassadører for TINE og melkeproduksjon. Når vi opplever en unyansert debatt rundt oss som ikke har fått med seg de viktige poengene om antibiotikabruk, karbonlagring, kulturlandskap og utnyttelse av norske ressurser på en bærekraftig måte så er det frustrerende. Men vi kan være med på å påvirke. Snakk om arbeidet ditt til de du kan, vis stolt frem gården til de som er interessert i å se og å lære. Vi har et enormt nedslagsfelt hvis alle er levende reklameplakater for det gode og viktige arbeidet som blir gjort.
I morgen skal vi snakke om eierorganisasjonen vår. Det ser jeg frem til. Og det jeg kanskje synes er aller artigst med denne saken er hvilken utvikling den har hatt i snart to år. Det begynte i styrerommet, men har for lengst blitt en sak vi alle er en del av. En sak vi alle eier og som har modnet seg over tid. Spørreundersøkelser, en rekke møter over hele landet, innspill, revideringer og store endring i henhold til de meningene som har kommet inn. Dette eksemplifiserer i praksis det vi ønsker å oppnå med endringene. En kortere vei mellom eier og beslutning.
Det som er lagt frem til årsmøtet i år er et langt steg i den retningen. Vi blir en sterkere og tydeligere organisasjon med et mer effektivt eierdemokrati. Et eierdemokrati hvor det blir mulig å prioritere arbeidet i produsentlagene og som knytter oss tettere sammen. Jeg ser frem til mer levende og verdiskapende dialog og debatt med eiere og tillitsvalgte, fordi når vi forstår mer, har bedre innsikt og ser helheten så settes vi også i stand til å bli bedre eiere med større påvirkning.
Vi er på vei inn i en tøffere tid igjen og da er forståelsen for de dilemmaene vi står i og viktigheten av tiltakene våre helt essensielle. Å lykkes med dette er avgjørende for at melkebonden skal kjenne både samhørighet i og eierskap til Tine og gjennom det vil virke sammen i samvirke i årene som kommer.
Eiere og ansatte i Tine har ett felles mål, vi må skape et sterkt selskap som klarer å utvikle mulighetene for norsk melk, bare slik kan vi opprettholde melkeproduksjon og trygge arbeidsplasser i hele landet og de ringvirkningene dette medfører. Jeg ønsker meg god samhandling med de ansatte, tuftet på den norske modellen, til beste for TINE. Jeg vet at noen mener dette betinger deltagelse i års- og rådsmøte, men mellom gode naboer er det tydelige grenser – i gode organisasjoner er det klare roller.
De ansattes organisasjoner har en viktig rolle og sitt klare demokrati, med møter, informasjon og diskusjon. Eierne har sine roller. Tydelige roller gjør arbeidsoppgavene enklere og organisasjonene mer effektive. Det unike i landbrukssamvirke er ikke vedtekter og rolleblanding, men at vi på tvers har felles mål blant ansatte og eiere; en velfungerende norsk næringsmiddelindustri.
Vi skal gå mange skirenn sammen. Det blir ikke bare enkelt og vi kommer ikke til å vinne alle, men det siste året har gjort meg overbevist om at vi skal få til det store målet. Vi gjør det gjennom å alltid lete etter mulighetene, muligheter for å bli bedre og ha bevissthet rundt å gjøre det sammen.
For sammen skaper vi et levende Norge.
Godt årsmøte.