Hopp til innholdet

Styreleders tale på årsmøtet 2025

Publisert:

-Når det politiske landskapet skifter, prioriteringene endres og kampen om ressursene tilspisser seg kan betingelsene og rammevilkåra for norsk matproduksjon endres raskt. Vi må vise at samvirke er en del av løsningen - for Norge og forbrukerne, sa styreleder Marit Haugen i sin tale til årsmøtet i TINE i dag. Hele talen kan du lese her.

Kjære årsmøte! Gode kolleger - og eiere av ett av Norges viktigste selskaper.

Vi lever i en tid hvor en ny verdensorden vokser frem – nesten uke for uke, det er turbulent og krevende.

Avtaler, institusjoner og demokratiske verdier utfordres.

Relasjoner mellom land og gamle allianser endres.  Tollbareierer bygges og brukes som forhandlingskort og imerialsmen skyr ingen midler. Vår nabo i øst blir farligere og mer uforutsigbar.

Og det treffer også Norge. Det treffer norsk næringsliv. Og det treffer oss.

Urolige tider krever mer av oss.

Mye av den politiske debatten fremover, vil handle om sikkerhet, forsvar, beredskap og alliansebygging.  Andre hensyn skyves lengre bak i køen - også nå offentlige midler skal fordeles.

At evnen til å brøfø egen befolkning er beredskap det er klart for oss – ikke like klart for andre. Derfor skal TINE være en viktig premissleverandør i debatten.

Politikerne er i gang. Regjeringen oppnevnte nylig et utvalg som skal tegne opp fremtiden for hele det norske matsystemet, herunder totalberedskap, matforsyning og bærekraft. Stortinget skal behandle Totalberedskapsmeldinga i vår.

Når fremtidens politikk formes, skal vi ha en plass rundt bordet.  Et trygt og sikkert Norge, betinger også et robust matsystem - med sammenhengende verdikjeder, lokal tilstedeværelse og ikke minst unge mennesker som driver melkebruk i Lindesnes, Namdalen eller Bekkarfjord.

Samtidig vil vi møte et nytt Storting og kanskje også en ny regjering til høsten. Valget blir mer uforutsigbart enn mange hadde trodd.  Det har vi opplevd før, men sjelden har det vært viktigere for oss å spille kortene riktig.

Når det politiske landskapet skifter, prioriteringene endres og kampen om ressursene tilspisser seg kan betingelsene og rammevilkåra for norsk matproduksjon endres raskt. Det ser vi tydelig i partiprogrammene: Flere partier tar til orde for en ny kurs i landbruks- og konkurransepolitikk. Importvern, kvoteordningen og markedsregulering av melk står på dagsorden og vil bli gjenstand for debatt.

Derfor må vi jobbe bredt og bygge relasjoner på tvers av alle politiske farger. Vi må vise at samvirke er en del av løsningen - for Norge og forbrukerne. Finner vi det riktige toneleiet i dialogen fremover, tror jeg vi vil bli lyttet til.

Se bare på beredskap: Nylig inngikk TINE en pilotavtale med Innlandet fylkeskommune. Her ser de på oss som mer enn en matprodusent. Vi er en tydelig del av beredskapen - gjennom infrastrukturen vår, transportflåten og bonden selv. De gjør oss til en viktig beredskapsaktør. Ikke bare leverandør av mat – men en kritisk del av samfunnets evne til å fungere i krise.

Produksjon av lokalmat er også beredskap. Vi distribuerer også for andre - meieriprodukter, kjøtt og fisk fra mer enn 100 ulike lokale matprodusenter. 

Det er dette vi må vise fram: at TINE er mer enn melk – at vi er en del av Norges beredskap.

Da blir vi en premissleverandør i debatten også rundt de temaene som allerede er plassert høyt på den landbrukspolitiske agendaen. Debatten om økt konkurranse i meierisektoren er jo ikke over. Heller ikke diskusjonen rundt ny prismodell på melk. Eller bærekraft.

Uansett tema, er det viktig at vi, samvirket og TINE oppleves som en konstruktiv og løsningsorientert samarbeidspartner på tvers av partipolitiske skillelinjer.

Vi må unngå at merkevaren vår blir trukket inn i politiske drakamper. For målet må være at TINE fortsatt skal være forbrukernes førstevalg i meieridisken – uavhengig hva Ola og Kari stemmer på.

Budsjettmidler og rammebetingelsene alene kan ikke sikre næringsgrunnlaget vårt. Å lykkes i markedet er og blir TINEs jobb nummer én. Det er helt nødvendig for oss eiere og det er en god grunnmur for å jobbe med gode rammevilkår.  

2025 har startet i et krevende landskap. Men vi står støtt. For TINE er et robust selskap. Vi har lagt fram et bunnsolid resultat. Det har igjen lagt grunnlaget for den beste etterbetalingen i historien. Det har vi fått til sammen – i en sammenhengende verdikjede fra jord til bord.

Jeg syns vi skal gi oss sjøl en stor applaus!

Vi har levert verdens beste råvare til industrien, som foredler melka til produkter markedet og forbrukeren vil ha. Forbrukerne endrer seg, men vi klarer å endre oss sammen med dem. 170 år etter at samvirket ble grunnlagt, klarer vi å gjøre melk og meieriprodukter trendy og relevante for nye generasjoner forbrukere. For det har vi klart.

Ernæringsfysiologer, influencere og media peker nå på melk som en viktig del av et sunt kosthold. Best av alt er at også helsemyndighetene stiller seg bak dette. De nye kostholdsrådene slo fast: Melk og meieriprodukter hører hjemme på matbordet minst 3 ganger om dagen.

Når jeg står her for siste gang som styreleder, synes jeg også det er verdt å kaste et blikk bakover til 2019.

Eksportstøtten til Jarlsberg skulle fases ut. Mange fryktet lavere volum, usikkerhet, høye kvotepriser og omsetningsavgift og lavere investeringer. Det såg mørkt ut. Men med årsmøtet i ryggen satte vi oss et mål: volumet skulle tilbake.

Det til tross for at det nærmest var opplest og vedtatt at produksjonen skulle reduseres. Når vi legger både pandemi og dyrtid for folk flest inn i regnskapet, så er det ikke selvsagt at pilene skulle peke oppover.

Men her står vi: I 2025 kan vi igjen produsere 1500 millioner liter melk.

Det betyr mye  -  for hver enkelt gård, for en kostnadseffektiv verdikjede og for melkeproduksjon i heile landet.

Det viser at det er mulig å snu negative trender. Det viser at vi får det til!

Når vi har en felles retning. 

Når vi tenke helhet rundt: marked og politikk, tilskudd, melkepris, volum og etterbetaling. 

Når vi setter langsiktige mål fremst.

Og når vi tar vare på det viktigste vi eiere: Merkevaren. Den er uløselig knyttet til alle de positive assosiasjonene folk har til hvem vi er - og hvor vi kommer fra. I utrygge tider, representerer vi noe kjent og kjært. Historien om TINE er omdømmet til TINE. Omdømmeundersøkelsene viser at forbrukerne verdsetter historien om fellesskapet. Da må vi også slå ring om nettopp det.

Det betyr at når det stormer som verst, enten det dreier seg om struktur, melkemangel – eller ny prisordning, så må vi beskytte merkevaren. Beskytte omdømmet vårt. Det gjør vi ved å hegne om det vi eier utad – og ta kritikken internt.

Bærekraft er også et område vi blir utfordret på, men vi har valgt å se på det som en mulighet.  Vi skal gjøre det til et konkurransefortrinn.

Derfor er jeg også glad for at vi i 2025 iverksetter en oppdatert bærekraftsstrategi, som også Rådet har vært tett involvert i. Her skal vi ha styringa. Vi skal adressere hva vi kan bli bedre på – men også få tydelig fram at norsk melkeproduksjon er en del av løsningen på de miljøutfordringene samfunnet vårt står overfor.

Vi skal gjøre vårt - For å få opp norsk fôrandelen, bedre gjødselhåndtering og jordhelse, energieffektivisere og styrke dyrehelsa. Vi skal løfte alle, på samme måte som vi har gjort med melkekvalitet, dyrevelferd og antibiotikabruk tidligere.  Vi skal bruke eierorganisasjonen vår klokt og det vil ta tid, - men det er helt avgjørende at vi lykkes.  Stimuli må på plass og ekstra kostnader må kompenseres. Her må også politikere, kunder og markedet stille opp.  

Det er ikke friksjonsfritt å jobbe med innovasjon på bærekraftsområdet. Vi må tåle litt støy og motstand – når blikket er festet på framtida.

Da jeg stod her i 2019 snakket jeg om å vinne i markedet: Jeg brukte Selbu blå som eksempel – i buttikkhylla på Prixen på Beitstad. Side om side med ost fra verdens tredje største meieriselskap. Æ kalte det et verdensmesterskap der konkurransen er knalltøff!

Jeg snakket om behovet for å bygge sterke merkevarer og et mentalt importvern, som gjør at forbrukerne velger våre vare fordi de vil.  

I dag har TINE vokst. TINE har innovert. Og TINE har møtt utfordringene fra import og økt konkurranse. Vi har også jobbet godt internasjonalt, slik at vi skal ha flere bein å stå på. Vi har gjennomført betydelig kostnadskutt for å være konkurransedyktig. Vi har investert for framtida.

Så skulle jeg gjerne sagt til dere at no er jobben gjort – vi er i mål. 

Men dåkk, talen fra 2019 er fortsatt like aktuell i dag: Vi deltar i verdensmesterskap og har meldt oss på i enda flere grener.  Å vinne i markedet. Å forstå forbrukeren. Å utvikle nye markeder. Det tar aldri slutt.

Å prioritere riktig og stake ut veien med blikket langt frem – det blir bare enda viktigere i ei urolig tid der endringene i verden rundt oss og trender skifter raskere enn Klæbos skibytter.

Denne suksessen er det ingen andre enn TINE som kan gjøre for oss!

Vi har lagt et godt grunnlag og pekt mot fremtiden i TINEs nye strategi: IMPACT 2030. TINEs første konsernstrategi, med strek under konsern. Vi skal løfte mer i flokk - og utnytte at vi er et konsern. Fra enheter til enhet. Vi skal lage muligheter – ikke vente på dem.

Det er når det går godt, vi må forberede oss på tøffere tider.  

Og heldigvis har vi et selskap som både har evnen og økonomien til å gjøre de kloke, langsiktige valgene.

Lykkes vi med konsernstrategien – ja da øker vi lønnsomheten i TINE og vi trenger mere melk!  

Norsk melkeråvare, som fortsatt skal være en viktig del av TINE. Og som har ansvaret for at alle som vil kjøpe melk får det, har startet det viktige arbeidet med en tilførselsstrategi. Den skal belyser utfordringene og mulighetene; 2034, og behovet for kapital og konkurranse om arbeidskraft inn i næringa vår.

Og for å redusere den økte risikoen som følge av omleggingen av markedsordningen for melk og den politiske uroa rundt sektoren vår, er det avgjørende at vi bygger tillit i hele verdikjeden. Vi må slå ring om utviklinga av Norsk melkeråvare, den nye prismodellen og markedsregulering. Dette er bra for melkeprodusenten, forbrukeren, industrien og kunden.

Ellers kan jeg ikke forlate scenen, uten å nevne noe av det som har gledet meg mest siden jeg på tok meg styreledervervet: Alle møtene med dere. Flotte kolleger og viktige stemmer. Jeg har fått mange spørsmål. Det har vært hyggelige tilbakemeldinger. Og det har også vært kritikk.

Jeg har trivdes aller best når vi har fått til gode diskusjoner og dialog i eierorganisasjonen vår over hele landet. Det har mange av oss opplev både på årssamlingene og andre møter i den store eierorganisasjonen vår. Mange vet mere og kjenner selskapet sitt bedre. Vi er ikke i mål, men jeg opplever at vi har funnet retningen for hvordan vi skal jobbe fremover. For de gode beslutningene og retningsvalgene blir tatt i et samspill mellom oss alle, med et felles ønske om å lykkes.

Jeg har lyttet til mange som peker på utfordringene i næringa vår. Det skal ikke stikkes under en stol at det har vært noen tøffe år, der mange har opplevd en krevende balanse mellom utgifter og inntekter.

Mange står foran eller har gjort store investeringer – og kan kjenne på usikkerhet rundt framtida. Et sterkt TINE reduserer denne usikkerheta.

Og jeg møter mange som er optimistiske. Som mener mulighetene no er gode til å skape en framtid for seg og sine i melkeproduksjonen.

 For ikke lenge siden møtte jeg Mia Kleiven og Ole Marius Bjormo, og datteren deres, lille Martine som ble født i august i fjor. En ung familie i Susendal i Hattfjelldal kommune – et område som ikke egner seg til stort annet en gras. De hadde bygd nytt fjøs med plass til 40 kyr, på en gård hvor det ikke hadde vært melkeproduksjon på 22 år!

Ja, ordføreren var der også. Det hadde produsentlagslederen , ho Anne Tove, ordnet, ho visste hvor viktig det er å bruke slike anledninger til å bygge relasjoner. Og forresten: produsentlaget hadde medlemsvekst i 2024!

Bildet bak meg sier mye:

 Ungt pågangsmot i næringa vi er så glade i.

Offensive produsentlagsledere som er stolt av medlemmene sine

Jeg tror ikke jeg er alene om å bli inspirere av det.

Lite gir mer fremtidstro enn å møte unge mennesker som står klare til et langt liv som melkebønder.

Det er ikke et lett liv de velger. Det vet vi alle. Men de velger noe fantastisk meningsfullt.

Til slutt vil jeg løfte fram at TINE har de beste folka.

Jeg vil takke hele administrasjonen - med Ann-Beth i spissen -som hver dag går på jobb med ett mål for øyet: Å vinne i markedet – og sørge for at vi til enhver tid har en verdikjede som tåler konkurranse – og finner gode løsninger på de mange utfordringene vi står i.

Og helt til slutt: Vi ønsker å overlevere gården i bedre stand enn da vi overtok.

På samme måte må vi tillitsvalgte forvalte samvirket og merkevaren vår på en slik måte at neste generasjon arver et enda sterkere TINE.

Det trenger de - og det fortjener de.

I dette arbeidet trenger TINE kloke tillitsvalgte.

Folk som bruk energi på det som virkelig betyr noe.

Som gir energi til administrasjonen og styret, som skal stake ut veien og stå fremst i kanskje Norges viktigste selskap.

Godt årsmøte.