Til årsmøtet 2023
Årsmøte, ordfører, ansatte og gjester. Kjære kolleger. Jeg har gledet meg til årsmøtet, og jeg ønsker dere varmt velkommen til årsmøte i TINE alle sammen, spesielt til dere som er her for aller første gang.I to dager skal vi diskutere veien videre for vårt TINE.
Men først må vi oppsummere året som gikk. 2022 var et godt år for TINE. Vi leverer et av de beste resultatene samvirket vårt har skapt. Dette gjør vi på tross av at pandemien ble avløst av en forferdelig krig som er nærmere oss enn vi liker å tenke på. Når 2022 likevel ble et godt år, er ikke det et resultat av tilfeldigheter. Gode resultater er sjelden det.
Det solide resultatet, sammen med et robust og veldrevet selskap, har gjort at styret anbefaler å utbetale 940 millioner til eierne, en etterbetaling på 68,5 øre per liter. Det er nesten hele årets overskudd. Og det er et kjærkomment bidrag til oss melkeprodusenter rundt om i hele landet.
TINE er et solid selskap som vi i fellesskap har brukt generasjoner på å bygge opp. Gjennom tålmodig industribygging har vi skapt et selskap som forstår markedet, utvikler seg sammen med kunder og forbrukere og kan bidra til å leite etter nye markedsmuligheter.
Et sterkt samvirke, er den fremste garantisten for at vi melkebønder skal ha et forutsigbart og godt inntekstgrunnlag også i åra fremover. Uten et sterkt TINE, er det lite håp om å sikre et landbruk i hele landet. Det er TINE som gjør det trygt for nye generasjoner å satse. Men et solid Tine er ingen selvfølge. Det må utvikles og bygges på skikkelighet, ansvarlighet, ærlighet, tillit oss imellom, at vi vil det samme – og ikke minst med begge øynene på markedet.
Samtidig vet jeg at situasjonen i melkeproduksjon er tøff. Det er ingen tvil om alvoret. Jeg vet at mange teller på knappene om de skal investere eller slutte, og jeg vil så inderlig gjerne ha med flest mulig. Derfor er jeg glad for et godt drevet selskap som kan levere en solid etterbetaling også i år, ei etterbetaling som er tjent i markedet og som selskapet tåler.
Så skulle jeg ønske at jeg hadde en trylleformel som kunne løse utfordringene på gårdene våre. Men jeg kan ikke love dere noe kvikk–fix eller lettvinte løsninger. Det jeg kan love, er godt arbeid i et selskap som har ett mål for øye: Å bidra til best mulig økonomi for oss eierne - på kort og lang sikt. Jeg kan love fortsatt solid arbeid i tråd med strategien vår, TINE 2025, og at vi ganske snart må utvikle denne til å se enda lengre fram i tid. Hva betyr det da - jo det er tre hovedområder:
1. Vi må lykkes i markedet og nå fram til forbrukeren, lykkes i konkurransen med alle andre som byr fram matvarene sine.
2. Vi må fortsette å redusere kostnader. 1 milliard var målet i 2019 – det har vi klart, men vi må fortsette.
3. Og vi må lykkes i arbeidet med å skape politiske rammebetingelser for melkeproduksjon i hele landet.
Så først til markedet. For det er bare gjennom å lykkes i markedet at TINE kan levere på melkepris, forholdstall og etterbetaling.
Å for å lykkes i markedet, må vi forstå forbrukeres behov før hen er klar over det selv. Vi må forstå morgendagens behov og trender og treffe på smak, sunnhet, ernæring, emballasje, lettvinte løsninger og bærekraft - basert på kunnskap og det vi vet - og ikke det vi tror. Vi må finne nye løsninger, kanaler og markeder med tilstrekkelig betalingsvilje. Vi må være bedre enn konkurrentene
på å forstå markedet og omsette det til muligheter for TINE. Vi har samlet markedsarbeidet i en enhet og laga en ny kommersiell strategi som handler om å forstå hva som skal til for at forbrukerne velger akkurat vårt produkt – om å se utover det tradisjonelle meierimarkedet, for å ta en del av et større marked.
I tillegg vet dere at vi leter etter muligheter i Norden og i Asia. Vi leter etter muligheter for å selge melka vår i nye markeder, nettopp for å opprettholde volum både på gårdene våre - og gjennom anleggene. Vi bygger på det vi har, og det vi er; en merkevarebedrift med fantastiske merkevarer, laget på råvarer av meget god kvalitet. I fjor gikk både brunost, Norvegia og Jarlsberg til Sør-Korea, og en første sending med brunost til Hong Kong. Til et betalingsdyktig marked som sikrer norsk melkepris. Vi leter også muligheter i vårt naboland, der både ost og smør og geitemelka er med. Å skape lønnsomhet og volum i disse markedene er ikke gjort over natta, men vi bygger stein på stein. Samtidig må vi være både ambisiøse og utålmodige på TINEs vegne i markedet.
Det å lykkes i markedet og utvikle selskapet vil kreve at vi investerer; i ny innovasjon, nye løsninger, kanaler og markeder, i andre selskaper, i meieriene våre og i bærekraft. Investeringer som skal trygge både volum og pris i framtida.
Vi har startet arbeidet med å se utover 2025 og vi skal jobbe med en investeringsplan. Vi har en god egenkapitalsituasjon og en god finansiell rating. Mange samvirkeselskaper peker nettopp på tilgangen til kapital som den fremste utfordringen for videreutvikling. Vi skal forvalte egenkapitalen godt, sette den i arbeid og samtidig se på muligheter for utbetaling av framtidige resultater til oss eierne.
Skal vi lykkes, må vi også fortsette å ta ned kostnader. Samvirket vårt har alltid vært i endring. Det har vært nødvendig, og det har vært vår styrke.
Selskapet må drives så effektivt som overhodet mulig. Vi evner ikke å konkurrere, om vi nøyer oss med noe mindre enn det. Omorganiseringa som er gjort i selskapet i fjor, danner et godt grunnlag for videre arbeid.
Nå ser TINE igjen på større strukturendringer, som vil få konsekvenser for industri og arbeidsplasser over store deler av landet. Vi kjenner bakgrunnen med nedgang i drikkemelkkonsumet over lang tid og norske konkurrenter som mottar tilskudd for å ta andeler fra TINE -og en stor osteimport. Dette er ikke en morsom jobb, men den må gjøres.
I går vedtok styret å legge ned tapping av konsummelk og plukklageret i Sandnessjøen. Andre tunge strukturbeslutninger ligger foran oss. Vi må være forberedt på uro rundt enkelte av de grepene som må gjøres. TINEs anlegg er hjørnesteinsbedrifter nær sagt overalt der de befinner seg. Å legge ned eller flytte arbeidsplasser utløser engasjement. Det må vi leve med, og jeg vil i den sammenheng gi ros til måten produsentlagslederne på Voss, Leif Arne og Ove, håndterte dette på. Dere var tydelig på at dere var lei dere for avgjørelsen, samtidig som dere ga til kjenne at dere forstod og argumenterte for hvorfor nedleggelsen ble gjort, uten å svekke deres eget selskap. Selv om det er den riktige beslutningen for TINE, vet jeg at det koster både tid og krefter å stå i det lokalt. Takk for hjelpa Leif Arne og Ove.
Og bare så det er sagt: de ansatte har vært, er, og skal fortsatt være involvert – godt informert og godt ivaretatt. Vi har gode prosesser for det i Tine. Målet er alltid å holde kostnadene nede for å trygge melkeproduksjon i hele landet.
Kostnadsfokus i vår egen industri har gjort at vi kan levere på etterbetaling. Men behovet er større enn dette i produksjonen vår. Under årssamlingene og i mange andre møter, har melkepris vært hovedtema. Det er som sagt ingen tvil om behovet i næringa vår. Jeg har følt meg som den kjipeste av alle kjipe, som en blanding av onkel skrue og prinsesse vil-ikke, når jeg på møte etter møte har snakket om utfordringene med volum. Vi trenger høyere melkepris, og vi skal gjøre det vi kan for å ta ut høyest mulig råvarepris. Men vi trenger også å holde på kundene våre.
Vi må se på hva som skjer rundt oss, og vi må forstå hva det betyr for oss. Det er mange sultne selskap som jager våre kunder. Både norske og utenlandske aktører. Noen kopierer oss, noen underbyr våre priser, og noen tilbyr andre meierivarer og noen tilbyr helt andre produkter og løsninger til forbruker. Felles for alle, er at de gjerne vil ha noen av de kronene forbrukeren bruker på ost og melk. Og konkurransen er aldri over. Den tar ingen pauser.
Noen peker også på en høy internasjonal melkepris. Ja, det er riktig at den norske melka har styrket konkurransekrafta si mot utlandet. Dette er også noe av grunnen til at vi anbefaler en betydelig prisøkning. Samtidig ser vi allerede at melkeprisen internasjonalt er på vei ned igjen, noe som er forventet. Det bare viser igjen, hvor viktig det er å rette blikket opp og frem, og tenke på de langsiktige konsekvensene av de grepene vi gjør.
Forbrukerne opplever redusert kjøpekraft. Det påvirker valgene de gjør i butikk. Vi må ikke bidra til at forbrukerne velger bort bondens merkevarer i et stadig mer prisbevisst marked.
Alt dette er en balanse TINE må mestre – og vi som eiere må forstå. Vi er ikke tjent med å bytte langsiktighet bort mot kortsiktig gevinst.
I vårt innspill til jordbruksforhandlingene har vi veid konkurransekraft, langsiktig volum og behovet i melkeproduksjonen opp mot hverandre og laget en samla pakke. Vi anbefaler en økning i utbetalt melkepris på inntil 61 øre, hvor 33 øre hentes i økte priser i markedet. Da øker vi uttaket i markedet med litt mer enn den forventede prisstigningen – vi gir melka vår en ulempe med den risikoen dette medfører for volumet. En risiko årsmøtet i fjor, rådet og årssamlingene har vært tydelig på at vi bør ta.
I tillegg er 13 øre avhengig av at Regjeringen følger opp Hurdalserklæringens løfte om utfasing av de konkurransepolitiske tilskuddene fra Prisutjevningsordningen. 15 øre handler om å overføre kostnader til innfrakt til budsjett. På kjøtt, korn og andre produkter gis det budsjettstøtte for å jevne ut innfraktkostnadene. På melk belastes det markedsprisen og bonden. Økte innfraktkostnader som følge av lavere volum og høyere dieselkostnader, slår hardt inn i utbetalingsprisen til bonde. Myndighetene har med disse to grepene muligheter til å styrke bondens økonomi – uten at forbrukeren får regningen.
For det å ha landbruk i Norge, krever politisk vilje!
Vi vil ha melkeproduksjon i hele landet, akkurat som vi også ønsker anlegg i hele landet. Målpris og etterbetaling er viktig, men melkepris kan ikke på noen måte alene sikre produksjon i hele landet. Til det trenger vi økning i investeringsstøtte, høyere bevilgninger - og økte satser for å sikre at så mange av oss som mulig har muligheter til å satse framover.
Jeg vil takke alle som har framsnakka melka til sine lokale og regionale bondelag. Det arbeidet høsta vi av i representantskapet til Bondelaget forrige uke, der melk ble prioritert inn mot forhandlingene. Det er bra at viktigheten av volum sammen med pris, budsjettstøtte, kostnadskutt og investeringsvirkemidler er med i resolusjonen. Heile verktøykassa må brukes. Ingen ting avgjort før forhandlingene er ferdige, men vi har et godt utgangspunkt for at årets oppgjør skal bli et melkeoppgjør.
Og så skal vi holde trykke oppe i eierorganisasjonen også etter dette jordbruksoppgjøret. For vi har en eierorganisasjon med stort engasjement, og når vi virker sammen har vi stor rekkevidde og bra gjennomslag. Det er flott, og det skulle egentlig bare mangle! Jeg er opptatt av at vi bruker eierorganisasjonen til å ta rollen som industrieier alvorlig og har et felles mål om å lykkes med å utvikle selskapet vårt!
Diskusjonen må handle om hvordan vi kan bli enda dyktigere til å forvalte de store ressursene vi eier i fellesskap – hvordan lykkes i markedet, hvordan styrke konkurransekrafta, og hva vi alle kan bidra med hver for oss, og sammen, for å skape melkepris og forholdstall.
For at flest mulig skal kunne bidra i diskusjonene kreves åpenhet og kunnskapsbygging. Jeg har lagt vekt på å dele fra styrerommet, og det oppfatter jeg blir satt pris på. Samtidig opplever jeg at vi ikke når ut til alle eierne med dilemmaene, utfordringene og planene våre. Vi skal utvikle eierorganisasjonen vår videre med mål om å forbedre kunnskapen og diskutere dilemmaer og utviklingen av selskapet vårt med alle eierne. Det skal vi få til, om vi fortsetter å samarbeide.
Slik vi også stadig presser på for å gjøre produksjonen vår så bærekraftig som mulig. Dere har hørt det mange ganger. Bærekraft er ikke valgfag. Bærekraft er grunnleggende bondetankegang, å overlate kloden til neste generasjon i bedre stand enn da vi overtok den.
Vi ser at TINEs kunder fokuserer på arbeid med og dokumentasjon av bærekraft. Mange, særlig yngre forbrukere, reiser spørsmål rundt klima og dyrevelferd. Vi lever av «kontrakten» med forbrukerne, og vi må tilpasse oss slik at vi er en del av løsningen i det grønne skiftet framover. Når vi selger melk og ost til en eldreinstitusjon i Oslo i dag, så møter vi allerede kravene til klimadokumentasjon. Dette er ikke framtid, men nåtid.
I TINE jobber vi med bærekraft i hele verdikjeden, og vi har et godt utgangspunkt. Vi har satt oss som mål å være den mest bærekraftige matprodusenten i Norge. Og det er gøy når forbrukeren kårer TINE til nettopp det. Det er bra for salget av våre produkter og for tilgang på kapital.
Bærekraft handler om fotosyntesen. At det skapes liv i jorda, gras som kua og geita kan spise - o som igjen blir til melk og kjøtt. Det er selve bærebjelken i bærekraftshistorien vår; at norsk melk er produsert på norsk gras. Derfor er arbeidet vi gjør sammen med rådigiverapparatet på bedre og mer grovfor viktig. Det kan også bidra til økonomiske forbedringer på hver enkelt gård.
I tillegg må vi fortsette arbeidet med å redusere miljøbelastningen fra hele verdikjeden vår – også på gården. Vi går foran i forskningsarbeidet med fôrtilsetninger som kan redusere metanutslipp og peker på behovet for kostnadsdekning til dette. Å ta i bruk metanhemmere er det viktigste grepet vi kan gjøre på kort sikt. Her har vi muligheten til å både ta en offensiv posisjon i den offentlige klimadebatten rundt norsk matproduksjon, samtidig som vi svarer på klimaavtalen landbruket har inngått med myndighetene. Begge deler haster det å levere på.
Vi er en del av løsningen. Men vi må kunne måle og dokumentere det. Derfor går TINE først i løypa med økonomisk stimuli for å sette søkelys på bærekraft: Det er en start. Betaling for bærekraft var tema på siste rådsmøte og spørsmålene rådet fikk var: Skal vi gå videre med ytterlig betaling for bærekraft? Svaret fra rådet var ja. Hvor fort; så raskt som mulig, men pass på god forankring, var svaret. Og sist hvordan; bygg på det vi har som en start. Dette er gode råd - her vil det komme mer, og vi vil bli enda bedre.
Jeg har tro på at norsk melkeproduksjon utgjør en forskjell når det gjelder kvalitet, bærekraft, sunnhet og dyrevelferd. Men også en forskjell for landet vårt. Det er ikke en floskel å si at sammen skaper vi et levende Norge. Ringvirkningene av det vi holder på med, bidrar til over 20 milliarder
kroner – og over 20 000 arbeidsplasser utenfor egen industrivirksomhet. Og da har jeg ikke en gang snakket om hvordan Norge ville se ut, uten melkeproduksjon og landbruk.
I fremtiden tror jeg TINE vil blir enda viktigere for bonden. Vi trenger et sterkt merkevareselskap som forstår markedet for å stå imot konkurransen som blir tøffere, der melka står i sentrum i en effektiv verdikjede med bærekraft og kompetanse i førersete. I dag og i morgen er vi samlet her for å diskutere hvordan vi skal lykkes med det.
For det er et stort ansvar vi har tatt på oss, vi som er et fellesskap av tillitsvalgte i TINE. Enten vi er produsentlagsledere, i rådet, eller sitter i styret. Hver dag skal vi arbeide for at vi nå, men også neste generasjon – og generasjonene etter, eier et TINE som høster stor grad av tillit hos både forbrukere, kunder og politikere. Oppskriften på dette, slik jeg ser det, er en fornuftig, ansvarlig og langsiktig - men også utålmodig og ambisiøs styring av selskapet, med blikket godt festet på markedet.
Nå er jeg spent på deres bidrag og løsninger med hensyn til utfordringer og veivalg for selskapet vårt fremover.
Kjære alle sammen: Godt årsmøte!