Fra TINE stilte styreleder Rolf Øyvind Thune og bærekraftsdirektør Johanne Kjuus. De fikk selskap av bondelagsleder Bjørn Gimming og leder av fag og forskning i Norsk melkeråvare, Håvard Nørstebø – som for anledningen representerte MetanHUB.
Må lykkes med bærekraftsarbeidet
Thune åpnet seansen med å slå fast at uten at TINE lykkes i bærekraftsarbeidet, lykkes heller ikke samvirket i markedet - eller med å sikre gode rammevilkår for næringa. Han advarte mot grønne avgifter «som ved siden av å være en kostnad som forbrukeren må betale, vil skape assosiasjoner rundt melka som vi ikke er tjent med».
-Kua er en del av et sirkulært system, og det er de fossile utslippene som har forårsaket klimautfordringene. Men metan er en potent klimagass – og atmosfæren gjør ikke forskjell på metan fra en drøvtygger og ei myr i Sibir. Når vi vet at metanreduserende fôrvarer kan hjelpe oss i arbeidet med å levere på forventningene hos både myndigheter, kunder med egne ambisiøse klimamål – og på sikt forbrukerne, så mener jeg vi skal forske videre. Men parallelt skal vi selvfølgelig følge med på hva markedstallene og omdømmeundersøkelsene viser, sa Thune, som også viste til hvordan TINEs skandinaviske konkurrenter jobber målbevisst med bærekraft.
-Noen spør om ikke risikoen ved å bruke Bovaer er for stor til at v skal ta den – men jeg vil snu på spørsmålet og spørre hva som skjer om alle andre enn oss gjør dette?
Samtidig understreket Thune at myndighetene må ta regninga for at bonden skal bli med på klimadugnaden.
-Det forutsetter jeg, sa Thune.
Gimming: -Dette kan sikre at vi slipper å redusere norsk matproduksjon
-Da jeg hørte om metanreduserende fôrvarer tilbake i 2017-2018, ble jeg optimistisk, sa bondelagsleder Bjørn Gimming.
-Fordi dette var et klimatiltak som kunne gjennomføres uten at vi trenger å redusere norsk matproduksjon.
Han viste til at selv om klimaavtalen, der landbruket har forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030, ikke er juridisk bindene – er avtalen en enestående mulighet til selv å legge premissene for hvilke tiltak som skal gjennomføres.
Gimming adresserte også formuleringene i jordbruksavtalen, der bruk av metanhemmende fôrvarer og husdyrtilskudd blir satt i avhengighet til hverandre fra 2027, handler om at landbruket trenger å kutte utslippene raskere enn frem til nå.
-Utfordringen med å skyve på tidslinjen til for eksempel 2030, er at det er da vi skal ha oppfylt avtalen. Jeg opplever derfor formuleringen som et uttrykk for at myndighetene ønsker fortgang i arbeidet, sa han.
Gimming viste ellers til at bærekraftsarbeidet tar mye tid, og at Bondelaget skal ha mye av æren for at de norske kostholdsrådene baserer på rene helsebetraktninger fremfor klima og bærekaft.
-Her var det krevende diskusjoner, sa bondelagslederen.
Han advarte samtidig om at valgresultatet medfører en risiko for at partier som ønsker seg klimaavgifter på norsk mat, kan finne sammen.
-Og da må i hvert fall ikke vi hjelpe disse kreftene med å finne argumenter for å gjøre dette, avrundet Gimming, som lovte at det vil bli jobbet beinhardt for at de økonomiske konsekvensene ved innføring av metanhemmere skal kompensere av myndighetene.
Stadig strengere dokumentasjonskrav
Bærekraftsdirektør i TINE, Johanne Kjuus, snakket om de stadig strengere dokumentasjonskravene næringsmiddelaktører som TINE blir møtt med.
-Det gjelder både krav fra kunder, hvor vi allerede har eksempler på at vi har mistet kontrakter, EU-krav – men også krav fra finansinstitusjoner. Det siste er viktig for å få gode lånebetingelser.
Hun viste også til at 31 prosent av forbrukerne oppgir at de er villige til å slutte å kjøpe produkter fra leverandører som ikke oppleves som miljøvennlige.
16-26 prosent reduksjon i metan
Håvard Nørstebø ga en orientering om forsøkene i MetanHUB, der flere metanreduserende fôrmidler testes ut. Og på spørsmål fra salen, svarte han at forsøkene så langt viser en reduksjon i metanutslippene på 16-26 prosent, avhengige av driftsmessige forhold.
-Og forskningen på Bovaer startet ikke i går, men for 15 år siden, og forskningsmiljøene står inne for at utdeling av Bovaer i de dosene vi snakker om, er trygt både for dyr og mennesker.
Mange kritiske spørsmål
Panelet fra TINE, Bondelaget og Norsk melkeråvare, måtte tåle mange kritiske spørsmål i løpet av møtet, som ble ledet av leder i Rogaland Bondelag, Ståle Hustoft.
Hvorfor er TINE villig til å risikere forbrukernes tillit på et eksperiment? Hvorfor er ikke de økonomiske støtteordningen på plass før man stiller krav til bonden om å bruke Bovaer? Og kan vi egentlig være trygge på langtidseffektene av å bruke det aktuelle fôrmiddelet?
Svarene fra panelet fulgte de samme linjene som under innledningene: Alt er ikke på plass med hensyn til det økonomiske, ennå trenger vi mer kunnskap om effekten av metanreduserende fôrvarer – og når det gjelder marked og omdømme, må dette følges tett opp.
Styreleder Thune avrundet med at spørsmålene som stilles er legitime og må tas på alvor.
-Vi skal ikke gjøre noe som ødelegger merkevaren – og så skal vi skal kreve at myndighetene følger opp den avtalen de selv har signert, uten at bonden skal sitte igjen med regninga.
Se intervju av Rolf Øyvind Thune og to melkeprodusenter som var tilstede under møte.