Smittevern og fjøsvandrere

Publisert:

I norske fjøs er smittevern en avgjørende faktor for å sikre både dyrehelsen og dyrevelferden. Med stadig flere fjøsvandrere som besøker gårder, er det viktig å være bevisst på risikoen for smittespredning. Gode rutiner og hygienetiltak er derfor essensielt for å hindre at sykdommer og smittestoffer spres mellom dyr og mennesker. Vi tok oss en prat med dyrlege Dag Lindheim som forklarer oss viktigheten av smittevern i norske fjøs, samt hvilke tiltak som bør tas for å sikre en trygg og helsefremmende opplevelse for både dyrene og fjøsvandrerne.

Hva er smittevern?

Smittevern refererer til tiltak som settes i verk for å forebygge spredning av sykdommer og infeksjoner mellom dyr, mennesker og planter på gårder og i landbruksmiljøer. Dette inkluderer blant annet hygienetiltak, vaksinering av dyr, karanteneregler, overvåkning av sykdommer og eventuelle restriksjoner på dyretransport og handel med dyr. Målet med smitteverntiltak i landbruket er å opprettholde god dyrehelse og trygg matproduksjon poengterer Lindheim.

Hverdagssmittevern – Hva skal vi ta høyde for?

Det handler om å ha etablerte rutiner og være i forkant og ta høyde for det du ikke vet.  Det er fordi smitten gjerne er til stede en stund før den kommer til uttrykk. Så om du har gode rutiner i hverdagen så vil du på den måten kunne ta høyde for det du ikke vet noe om.

Når vi snakker om smittevern: Hva «syndes» det mest med?

Når det kjøpes livdyr som ikke har helsedokumentasjon tilgjengelig i forkant av at dyret kommer til gården, - det medfører uant risiko og er helt unødvendig og lett å unngå. Det er jo meningsløst å få helsedokumentasjon i ettertid – da kan du ikke gjøre et reelt valg om du skal ha dette dyret eller ikke sier Lindheim, som også avslutter med at du som kjøper kan stille krav om dette!

Det gjør du når du er i kontakt med livdyromsetningsleddene når du kjøper, for eksempel slakteriene. Ditt krav bidrar til å få dette på plass som en fast rutine.

Altså! Aldri få inn livdyr i fjøset uten at du har fått dokumentasjon på de først.

Hvor lenge sitter en smitte i?

Det varierer enormt, hvor lenge en smitte kan sitte i fjøset, - Noen smittestoffer er over og borte på bare noen dager – men så har vi andre smittestoffer hvor det kan gå mange år før det er borte.  Det er derfor viktig at vi må ta høyde for det i ikke vet og da må vi ta høyde for at det kan overleve lenge-. Eksempelvis kan vi nevne at av de vanlige virusene som «fyker fjøs imellom» og som gir diare eller luftveisinfeksjon, de har gjerne opptil 4 ukers overlevelse utenom dyret i kalde perioder. Det betyr at selv om dyra får behandling så kan smitten sitte i fjøset.

Hva eller hvor er de største smittekildene?

Livdyrkontakt er den absolutte største smittekilde:

- Kjøp av livdyr

- Avlsdyr som av og til går på rundgang

- Beitekontakt

- Personer som har vært i kontakt med husdyr eller husdyrmøkk

3 viktige ting om smittevern:

Den høyeste risikoen for smitte er livdyrkontakt, deretter kommer fjøsvandrere, altså – alle de som er innom fjøset ditt. Derfor:

  1. Ved kjøp av livdyr:

Krev alltid dokumentasjon av kjøper, som du må ha i hende FØR dyra ankommer gården din.

  1. Ved deltagelse i felles beiteområde

  2. Fjøsvandrere. Still alltid like strenge krav til alle fjøsvandrere

Hvordan lykkes med en god smittevernplan og den årlige revisjonen?

Unngå å bruk «Copy-paste» metoden – et eller annet som er laget og ligger i en perm fra før.

Bruk og benytt denne ene gangen i året til å se på hvilke muligheter som ligger i å redusere risikoen for din produksjon. Det vil ofte lønne seg å få hjelp til dette. I TINE har vi rådgivere som er trent på dette, noe vi har hatt i mange år og som kan hjelpe deg. Du kan også få hjelp av noen med veterinærkompetanse til dette. Det viktigste er å få inn noen med «andre briller på» enn du som kanskje går litt blind i eget fjøs sier Lindheim.