Kjære årsmøte, kjære tillitsvalgte - og gode kolleger
Det er alltid noe eget ved å samles til årsmøte i TINE. Og for meg er det første gangen jeg er her i kraft av å være styreleder. Derfor må jeg starte med å si takk for alle de hyggelige og engasjerte møtene jeg har hatt med alle eierkolleger over hele landet det siste året. Når jeg reiser rundt møter jeg engasjement og kunnskap – og et sterkt driv for å gjøre TINE til det fantastiske selskapet det er. Det gir meg motivasjon – og skaper også rom for nødvendig refleksjon. For et godt lag vi er! For et flott selskap vi eier!
Dette er årets viktigste møteplass for oss. Og en påminnelse om hva vi er en del av. For TINE er ikke bare et selskap. Det er et fellesskap.
Jeg blir stolt og glad når jeg hører tre generasjoner starte årsmøtedagen med å fortelle om drivkraften i fellesskapet vårt. I urolige tider er laget og verdigrunnlaget vi står for, kanskje enda viktigere og mer verdsatt.
For i urolige tider trenger vi mer samhold, samarbeid og pågangsmot. Bak meg her ser dere Ovidia Haugstad på 16. Da familien var strandet i Dubai, tok tenåringen ansvar og skjøtta gården på Vigrestad – og bidro på toppen til en vellykka kalvefødsel. Familien er selvfølgelig stolte. Og det har de all grunn til.
For Ovidia illustrerer styrken i fellesskapet som gjennom generasjoner har valgt å stå sammen fremfor alene. Vi stiller opp for hverandre. Og sammen får vi ting til å virke.
Og her på årsmøtet møtes vi ikke bare for å gå gjennom tall og temaer – men også peke ut retningen for vår egen framtid. En fremtid vi skal være med på å utforme.
Men la meg også benytte anledningen til å takke for innsatsen som er lagt ned gjennom 2025.
Det ligger utrolig mye godt arbeid bak de resultatene vi oppnådde.
Det har vært jobbet godt på gården. Ute på anleggene våre. I administrasjonen. I markedet. I produksjon og logistikk.
Når vi nå oppsummerer året, kan vi glede oss over flere sterke milepæler.
Vi har passert 30 milliarder kroner i salgsinntekter. Rekordhøyt resultat som gir oss tidenes etterbetaling. Og vi har økt produksjonen med over 140 millioner liter de to siste årene. Gode venner: Dette gjør seg ikke selv, og vi må aldri ta det som en selvfølge.
2026 er et år der vi kan ta et sjeldent blikk i bakspeilet. For i år er det 170 år siden starten på det organiserte meierisamvirket i Norge. Historien begynte ikke med store strategidokumenter eller internasjonale markedsplaner. Den begynte med 25 bønder i Østerdalen.
25 bønder som samlet seg i Rausjødalen og bygde det som skulle bli det første meierisamvirket nord for alpene.
Det er nesten vanskelig å forestille seg i dag.
Fra en liten gruppe bønder i en dal i Østerdalen – til et norsk storkonsern - med tilstedeværelse i over 15 internasjonale markeder. Denne reisen har vi gjort sammen.
TINE er en av de største næringsmiddelprodusentene i Norge – og kanskje den viktigste matprodusenten sett fra et samlet samfunnsperspektiv. Vi er en leverandør av matglede både gjennom norske og internasjonale datterselskaper, med virksomhet i flere land.
Vårt internasjonale engasjement handler også om at vi ikke kan sitte stille å se at importen tar andeler i vårt hjemmemarked. Vi må være den beste leverandøren av det den norske forbrukeren vil ha. Vi må også ta en del av markedet utenfor grensene våre, selv om dette krever tålmodighet.
Uansett er melka fortsatt kjernen. Råvaren vår er fortsatt fundamentet.
Og vi har gjennom årene bygget flere bein å stå på – også her hjemme. Vi har utviklet nye produkter, nye markeder - og nye plattformer for vekst.
Og det er helt nødvendig. For verden står ikke stille. Konkurransen blir bare tøffere. Derfor skal vi fortsette å endre oss, slik vi alltid har gjort.
Verden er i rask endring. Vi lever i en urolig og omskiftelig tid.
Her hjemme har vi fått et Storting med mange mulige og overraskende flertallskonstellasjoner. Det betyr at politiske rammevilkår kan endre seg raskere og mer uforutsigbart enn vi har vært vant til – fordi regjeringen ikke har flertall. Det stiller større krav til vårt arbeid med relasjonsbygging. Og vi er nødt til å snakke med alle.
Internasjonalt ser vi også store bevegelser.
Mange snakker om den ikke helt ubeskjedne fyren over dammen, som stjeler mye oppmerksomhet.
Internasjonale avtaler utfordres. Institusjoner som tidligere ble sett på som stabile, settes under press. Gamle allianser endres – og nye relasjoner oppstår.
Kort sagt: Spillereglene er i bevegelse. Og midt i dette landskapet skal TINE navigere.
Vi skal forstå hvor verden, markedet og politikken utvikler seg. Og ta grep i tide for å beskytte og utvikle selskapet vårt.
TINE betyr mye for Norge. Vi er en viktig samarbeidspartner for myndighetene på flere områder. Også om beredskap. Og 2026 er myndighetenes offisielle totalberedskapsår.
Et trygt Norge betinger at vi har tilgang til mat. Myndighetene må derfor sørge for at norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri har rammevilkår som sikrer at vi har verdikjeder, kompetanse og infrastruktur.
Som kan levere på matsikkerhet den dagen behovet er der.
Samtidig er vi langt unna å nå politiske mål om større selvforsyning.
Og bare så det er klart: Vår verdikjede er ikke et tiltakskort politikerne kan hente opp fra en skuff i Justis- og beredskapsdepartementet når krisen inntreffer. Og det minner vi myndighetene på hver gang vi har anledning.
Det er ikke bare politikken som endrer seg. Markedet er også i sterk bevegelse. Konkurransen blir tøffere mellom norske aktører. Importen fra andre land øker og truer flere av våre egne merkevarer. Og det blir mer EMV i dagligvare.
Ingen kommer til å løse denne utfordringen for oss. Det må vi gjøre selv. Så er det alltid slik at utfordringer kan bidra til å skape nye muligheter – også innenfor de kategoriene hvor vi har den lengste historien.
For ett år siden lanserte vi mellommelk. Den har solgt 25 prosent over prognose. Samtidig har helmelka gjort et realt comeback og utgjør nå en fjerdedel av all melk som selges i Norge – godt hjulpet av naturlighetstrenden.
Så selv om markedet for den tradisjonsrike kartongen på bordet ikke er friskmeldt, er jeg fristet til å omskrive et sitat av forfatteren Mark Twain: Ryktene om konsummelkas død er betydelig overdrevet!
Og fremover skal vi ta vare på det beste vi har, samtidig som vi skal jakte nye muligheter.
For i en verden i endring åpner det seg nye rom for dem som er offensive, endringsvillige, og langsiktige. Og det er nettopp slike kvaliteter samvirket vårt er bygget på. La meg være tydelig: Vi styrer etter en strategi som skal sikre at TINE lykkes i markedet også i fremtiden – og sikre næringsgrunnlaget til også neste generasjon melkebønder
Og det bringer meg over til noe som er helt avgjørende for at vi skal lykkes fremover: Eierkulturen vår.
Årsmøtet er mer enn et formelt organ. Det er hjertet i eierdemokratiet vårt.
Her skal vi diskutere de store utfordringene og retningsvalgene.
Hvordan skal vi styrke bærekraften i hele verdikjeden vår. Å sørge for at TINE er en attraktiv arbeidsplass for kloke hoder og flinke hender. Hvordan kan vi skape en konkurransekraftig industri. Og hvordan vi ikke bare skal tilpasse oss markedet – men bidra til å skape nye markeder og muligheter.
I disse diskusjonene skal det være meningsmangfold.
Meningsbrytning er bra. Det er ikke farlig om det knirker litt i låvebrua – så lenge den fortsatt holder.
Som eiere forvalter vi ikke bare et selskap. Vi forvalter arbeidsplasser, verdiskaping og en merkevare som folk over hele Norge setter pris på og har tillit til. Når vi løfter stemmen våre - i møter, på digitale plattformer eller i offentligheten, så gjør vi det ikke bare som enkeltpersoner. Vi gjør det som representanter for en av landets mest kjente merkevarer.
Derfor trenger vi å være tydelige, ærlige og rause med hverandre. Uenighet tåler vi godt, det har vi alltid gjort. Men vi må sørge for at uenigheten løfter - og ikke svekker oss. At vi diskuterer for å finne løsninger, ikke for å skape fronter. Diskusjonene må bygge fellesskap, ikke skape avstand.
Og nettopp derfor må jeg også adressere noe som har skjedd sist uke.
Mandag sist uke kom Nationen med spørsmål knyttet til vår konsernsjefs aksjer i Orkla – et forhold som på ingen måte påvirker samarbeidet mellom selskapene eller gir økonomiske fordeler for enkeltpersoner. Men denne typen mediesaker skal vi tåle. Dette håndterer vi.
Men som eiere og tillitsvalgte har vi et ansvar for å forvalte både informasjon, relasjoner og spilleregler. Når konfidensiell informasjon blir videreformidlet til mediene, svekker det oss alle. Igjen: Vi skal være en organisasjon som tåler at det blåser – men vi skal også kunne stole på hverandre når det virkelig gjelder.
Det jeg ønsker å minne oss alle om, er at vi er sterkere når vi står sammen. Når vi tar vare på hverandre. På de ansatte i verdikjeden vår. Når vi tar vare på merkevaren vår. Når vi tar vare på verdier som generasjoner før oss har bygget opp, og som generasjoner etter oss skal leve av.
Så vil jeg snakke litt om noe som berører oss alle ganske direkte:
Melkeprisen.
Vi lever i et marked – og historisk har melk vært et av de mest stabile markedene vi har hatt. Importvernet har skjermet oss mot internasjonale svingninger. Volumene har endret seg lite fra år til år. Og den gamle målprisen har økt gradvis – omtrent i takt med prisstigningen ellers i samfunnet. Vi har også hatt gode verktøy i markedsreguleringen til å håndtere de små svingningene som har oppstått.
Men – og det er viktig – slik er det ikke lenger.
Svingningene i markedet er større. Importen slår sterkere inn. Og i verktøykassa for markedsreguleringen er det i praksis lagring som står igjen som det viktigste virkemiddelet. Det betyr at vi må forberede oss på noe nytt:
Større variasjoner i både pris og volum – også i melkemarkedet.
Og hvis vi tenker oss litt om, er det egentlig ikke så fremmed. Bonden er vant til det fra mange andre markeder.
Svinesykler er et kjent begrep. Prisen på tømmer svinger. Prisen på grønnsaker svinger. Prisen på gjødsel og diesel kan fyke både opp og ned. Nå blir også melkeprisen mer markedsutsatt.
I 2025 ble det utviklet en ny modell. PGE. Det er Norsk melkeråvare som setter melkeprisen. Det er avgjørende for tilliten til den nye modellen, at prisen skal settes på en måte som gir troverdighet og forutsigbarhet i hele verdikjeden.
I denne modellen legger vi først og fremst vekt på kostnadsveksten i Norge. Men vi tar også hensyn til internasjonale melkepriser. I modellen utgjør internasjonale prisendringer 15 prosent av det samlede underlaget for prisendring.
I 2025 dro vi nytte av en kraftig prisvekst internasjonalt.
Men nå ser vi det motsatte. Internasjonale melkepriser faller kraftig. Så kraftig at det også kan påvirke norsk melkepris fremover. Hvor prisen lander, vet vi ikke ennå.
Men når diskusjonen kommer – og det gjør den – er det tre ting jeg håper vi alle husker:
For det første:
Forutsigbar prissetting, basert på vedtatt PGE-modell, er avgjørende for tilliten til importvernet, kvotesystemet og markedsreguleringen. Alt henger sammen med alt.
For det andre:
Vi har hatt en gevinst av høye internasjonale priser det siste året. Den perioden er over – for denne gang. Men den kan komme tilbake.
Og for det tredje:
Vi må ta vare på markedsandelene til norsk melk i en virkelighet der vi er en liten aktør i en stor verden – og hvor vi opererer i et marked preget av konkurranse, import og alternativer til råvaren vår.
En årsmøtetale ville ikke være en årsmøtetale uten å adressere jordbruksoppgjøret. Vi har ikke vært vanskelige å tolke i år heller. TINE har gitt klar beskjed om at det fremdeles trengs betydelige investeringer i driftsapparat. Investeringene for å møte løsdriftkravet er fremdeles en utfordring. Men det er også mange løsdriftsfjøs som trenger oppgradering. For å nevne noen av sakene vi har flagget.
I en verden som med uro og større svingninger, trenger vi forutsigbare rammevilkår mer enn noensinne. Skal norsk melkeproduksjon fremdeles være bærebjelken i norsk landbruk, så må flere folk, som Tale og Morten fra Melhus, som dere ser bak meg her, våge å bygge livet for seg og sin familie rundt melkeproduksjon. Dette kommer ikke av seg selv.
Det er mange trender nå. Selvberging, kortreist mat, naturlighet og jordnær livsstil. Og det er jo hyggelig at resten av samfunnet begynner å interessere seg for det vi har holdt på med de siste 4000 åra.
Og jeg applauderer at folk dyrker kortreist mat på Instagram, selv om det gjerne begrenser seg til en kvast basilikum på kjøkkenbordet og sjalottløk på verandaen. Og det er nok ennå en stund til det havner en ku i hagen hos Ann-Beth (bilde av AB som melker)
Men fra spøk til virkeligheten vi står i.
De siste årene har mye av debatten dreid seg om metan og fôrtilsetninger. Og jeg skal ikke legge skjul på at dette har kostet oss noe på omdømmesiden. Det er alltid slik at den store aktøren får på pukkelen når det blåser. Vi fikk en dump i omdømmet da det stormet som verst i vinter. Men jeg kan trøste dere med at pilene peker oppover igjen etter at saken fikk et slags punktum. Bærekraft har ellers aldri vært begrenset til bruk eller ikke bruk av Bovaer.
Bærekraft handler om hele måten vi produserer mat på - og hvordan god drift skaper resultater både for bonden og miljøet. Slik som hos John Olav Neraunet fra Indre Fosen.
Med god hjelp fra TINE Rådgiving, har han klart å øke fruktbarheten, redusere kalvetapet og redusere kraftfôrforbruket. Det er bærekraft og drifts forbedring hånd i hånd.
Vi trenger å “jorde” og bredde ut bærekraftsarbeidet fremover, om vi skal få alle om bord. Og jeg er optimistisk til tross for noen humper i veien. Jeg ser at klimaplanene er i ferd med å landes hos mange – i et godt tempo. Så langt har snart 1600 melkeprodusenter gyldige klimaplaner. Og godt over 200 har fått sin plan siden nyttår - med god støtte fra TINE Rådgiving og NLR. Disse planene handler om å jobbe smartere og mer bærekraftig innenfor rammene av drifta hos den enkelte melkeprodusent.
Jeg opplever ellers at vi har en mer troverdig og offensiv strategi for hvordan vi kan øke den norske fôrandelen mer enn tidligere. Og nå har vi også fått 14 millioner kroner til fôrprosjektet Ureist, som handler om nettopp dette. Mer melk på norske ressurser. Vi må også jobbe videre med å styrke det som allerede er en paradegren for norsk melkeproduksjon; dyrehelse. Friske dyr er fremdeles en av de viktigste bidragsyterne i bærekraftsregnskapet på gården.
Og la oss ikke glemme: Selv om Bovaer er lagt i skuffen og den geopolitiske turbulensen har plassert miljø og klima litt på sidelinjen i øyeblikket, hviler ikke kundene våre - og det gjør de ikke i konkurrentene eller miljødepartementet heller. Vi kan heller ikke hvile – men må ha foten på gassen. Jeg må være veldig tydelig på at når verktøykassa er blitt litt mindre, må vi ha tempoet oppe på andre klimatiltak. Her må alle bidra!
Og: Vi skal fremdeles arbeide sammen med de fremste fag- og forskningsmiljøene, teste tiltak - og finne ut hva som faktisk virker. I trygge former.
Jeg vil snakke mer om endring og innovasjon. Samvirket vårt har vært gjennom mange endringer. Og akkurat nå står vi midt i et nytt skifte.
Et digitalt skifte for melkebonden
Kukontrollen fases ut og erstattes av det nye systemet Eana 360. Den har vært en del av hverdagen i mange år. Derfor vet vi også at overgangen kan oppleves krevende. For vi har alle travle dager. Og slike endringer kommer sjelden – kanskje aldri – på et tidspunkt som passer.
Men hensikten er klar.
Eana 360 skal gi oss et mer moderne, sikkert og effektivt system for data i melkeproduksjonen. Et system som møter fremtidens krav til datasikkerhet.
Og som gir bedre beslutningsstøtte i hverdagen.
Det viktig for oss at overgangen blir trygg og god. Så skal vi stå i også dette sammen.
Avslutning:
Så er det det sånn at når vi ser fremover, er det lett å la seg overvelde av utfordringer og bekymringer. Markeder som endrer seg. Politikk som skifter. Nye krav. Teknologi som utvikler seg raskt.
I slike tider skal vi minne hverandre på å ikke frykte morgendagen, men møte den med styrken i fellesskapet og troen på det vi skaper sammen.
Vår evne til å møte utfordringene, har båret TINE gjennom 170 år med endringer. Og når verden blir mer urolig, blir det også viktigere å ha noe som er kjent, trygt og godt likt –som samtidig evner å fornye seg.
Forbrukerne ser det også. Når folk kjenner på usikkerhet, styrkes omdømmet til samvirkene. Vi representerer kontinuitet. Noe folk kan stole på. Noe som alltid har vært der. Og når de ser TINE-logoen i butikkhylla, ser de ikke bare et produkt – men noe som er produsert med omtanke for både folk, dyr og natur.
Vi har et stort ansvar for å ta vare på hva vi er, for oss selv - og for andre. Vi er en del av livet til folk. Og derfor vil det alltid være meninger om hva vi gjør, hva vi ikke gjør - og hvordan vi gjør det. Derfor må vi være kloke i valgene våre. Men samtidig må vi ha mot. For bak hvert fremskritt ligger det forsøk som ikke fungerte – og mennesker som turde å prøve likevel.
Så når vi nå går inn i dette årsmøtet, gjør vi det med et positivt utgangspunkt.
Vi skal diskutere og drive meningsbrytning. Slik andre har gjort før oss. Fordi de forsto at alene kunne de gjøre noe – men sammen mye mer. Det som er skapt, er skapt gjennom bevisste valg, dyktighet - og hardt arbeid. Med dette i bunnen skal vi på ny sette retning videre, sammen. Det er arven vi forvalter.
Den beste måten å forutsi fremtida på, er å bidra til å skape den!
Takk for oppmerksomheten - og godt årsmøte!