Beslutningen er tatt av styret i TINE basert på Norsk melkeråvare sin vurdering av markedssituasjonen, konkurransekraften til norsk melk, produksjonsvolum, produsentøkonomi og målet om landbruk i hele landet. Les hele vurderingen på norskmelkeråvare.no
Slik fastsettes PGE
Markedsregulator (TINE) fastsetter en planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) to ganger i året. Modellen som støtter vurderingen, vekter fire faktorer:
-
25 % Variable kostnader på gård
-
50 % Konsumprisindeks
-
10 % Matvarer og alkoholfrie drikkevarer
-
15 % Internasjonale priser på rå melk levert fra bonde (DK, DE, SE)
Modellen har også en sikkerhetsventil som kan brukes ved force majeure eller andre kjente vesentlige endringer.
For å hensynta bortfall av midlertidig avgiftskutt på diesel fra 1. september, er beregningsmetoden for kostnadsindeks i melkeproduksjonen korrigert. Endring i beregningsmetoden framgår av Kostnadsindeks melkeproduksjon - Nibio. Denne utgjør 25 prosent av beregningsgrunnlaget for PGE. Den 2. oktober 2026 gikk Norsk melkeråvare ut med informasjon om at NIBIO var bedt om beregning av kostnadsindikator for august gitt ordinær avgiftssats.
– Etter reduksjonen i sommer ser vi nå at kostnadsveksten og prisveksten i samfunnet trekker prisen opp igjen, mens de internasjonale prisene har stabilisert seg. Ser man på driverne i PGE-modellen samlet, tilsier dette en økning på 8 øre, sier Johnny Ødegård, direktør i Norsk melkeråvare.
Norskelkeråvare peker på at en moderat prisøkning isolert sett bedrer konkurransekraften mot andre norske matvarer. Økningen er likevel svakere enn kostnadsveksten hos produsentene.
Uro i verden
Uroen i Midtøsten og Ukraina har gitt høyere energipriser, og avgiftskuttene på diesel er avviklet fra 1. september. Effekten på gårdsnivå er hensyntatt i kostnadsindeksen. – Vi har vurdert om situasjonen er så vesentlig at den gir grunnlag for å fravike modellen. Men vi mener det er viktig at vi holder oss til modellen. Det gir forutsigbarhet i en tid med stor usikkerhet, sier Ødegård.
PGE for geitemelk
Geitemelk har over tid fått høyere tørrstoff- og kvalitetstillegg enn kumelk, og det har gitt underdekning ved videresalg. Etter økninger i engrosprisen på 50 øre i 2025 og 30 øre i første halvår 2026 er balansen bedre, og engrosprisen på geitemelk ligger nå 63 øre over kumelk.
Internasjonale priser på geitemelk ligger over prisen på norsk geitemelk, og produksjonen er omkring 15 prosent lavere enn i 2020. Norsk geitemelk brukes i stor grad i blandingsprodukter med kumelk, og en for stor prisforskjell kan redusere bruken i reseptene. Prisøkningene gjennomføres derfor gradvis.
– Vi vil motivere til økt geitemelkproduksjon, men må ikke prise oss ut av resepter og marked. Derfor øker vi med 30 øre, sier Ødegård.
Videre utvikling
Mer stabile internasjonale priser og normal nasjonal pris- og kostnadsvekst peker mot videre vekst i engrosprisen i 2027. Den geopolitiske situasjonen er likevel uoversiktlig, og en økning i energi- og råvarepriser vil treffe modellen både direkte og indirekte. Derfor fastsettes melkeprisene halvårlig, slik at endringer fanges opp fortløpende.