Det er så enkelt som at vi fortsetter med det vi alltid har gjort. Vi produserer mat av høy kvalitet som daglig ruller ut i butikkene over hele landet. Det skaper en følelse av trygghet og stabilitet som folk flest ikke tenkte så mye over bare for noen uker siden.
Matproduksjon kjennes ekstra nyttig og i disse «koronatider» og veien til fjøset er lett å gå. Samtidig som jeg kjenner at det er ekstra godt at vi står skulder ved skulder (med 2 meters avstand) i hele verdikjeden. Jeg har tidligere sagt at jeg liker godt å få til ting sammen med andre – det klarer vi i TINE om dagen.
Men det har skjedd massive endringer i markedet. Fra stopp over natta i skoler, restauranter og hoteller til nærmest hamstring og endrede spisevaner. Melka har igjen kommet på bordet når mange av oss spiser frokost, lunsj og kveldsmat hjemme. Det gleder meg å se at vi i TINE løser det som må løses på kort sikt, fleksibilitet og stå på-vilje karakteriserer dette godt. Jeg visste de var flinke fra før av, men jeg har latt meg imponere kraftig over innsatsen og viljen som er lagt ned fra tusenvis av mennesker for å få melka vår ut i butikk – også nå. De produserer så det griner og leveringsgraden har de siste ukene vært knallhøy, med et bittelite unntak i 2-3 dager hvor vi måtte hente oss inn igjen på grunn av storhandelen som ble gjort i hele landet.
Det er også slik at noen oppgaver og funksjoner i TINE har forsvunnet helt eller delvis og derfor er det flere hundre som har fått permitteringsvarsler. Det er ikke hyggelig å måtte gjøre, men det er samtidig viktig.
Økonomisk koster situasjonen nå likevel mer enn den smaker for Tine. Selv om det er mange bedrifter i landet som har det verre enn oss akkurat nå, betyr ikke det at vi kan bruke det som en hvilepute. Vi må løse det som skal løses på kort sikt, det er viktigst, men vi må også fortsette arbeidet med strategien og utviklingen av Tine, og ser etter muligheter og lærer av det vi står midt i.
At vi skal levere nok melk og melkeprodukter til det norske folk var også grunnlaget for at vi ba om å få økt forholdstall for kumelk. Ja, beregningene er usikre, men dette er en mulighet for oss! Spørsmål som hvor lenge vil denne situasjonen vare og hvordan «normalen» vil se ut etterpå, kan ingen svare på i skrivende stund. Men, vi har analysert markedet, sett på muligheter, vurdert grensehandel, kronekurs, kjøpekraft, antall kyr og kraftforpris, kort sagt behovet i markedet og våre muligheter til å produsere melken.
Ut fra dette, og ut fra hovedmålet: Nok melk til det norske folk, valgte vi å foreslå å øke forholdstallet til 1,01. Vi er fornøyd med at faglagene og departementet valgte å følge vår anbefaling og at vi er enige om å følge utviklingen tett. Og vi trenger mest melk nå og i sommer! På forhånd takk for at dere trår til for å klare det, kort varsel til tross.
Som dere vet blir årets årsmøte avholdt digitalt. Det blir noe helt annerledes, men jeg vet vi skal få det til. Regelverket for en slik gjennomføring er på plass og vi har regnskap, årsrapport og valg på dagsorden. Endringer i vedtektene som det er jobbet godt med det siste halvåret, utsetter vi til neste årsmøte. Det betyr ikke at vi setter utviklingen av eierorganisasjonen vår på vent. Her er fortsatt målsettingen å bli litt bedre for hver dag. I den forbindelse er det verdt å gi honnør til produsentlagene som har avholdt et tosifret antall årssamlinger på Teams, samt medlems- og AU-møter på nett. Jeg er fornøyd med at vi evner å finne gode løsninger og ikke mister fremdrift – hindringer til tross. Samtidig gleder jeg meg til vi kan treffes igjen!
Samfunnet som helhet kommer til å merke konsekvensene av pandemien i lang tid fremover, det er det ingen tvil om. Hvis man likevel leter etter lyspunkter i situasjonen vår, så må det kanskje være at vi alle har en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi ønsker å ha. Vi ser antydningene til det i det offentlige ordskiftet allerede og jeg tror, med langsiktig tenking og klokskap, at norsk landbruk har muligheter til å komme styrket ut av denne svært ekstraordinære situasjonen.
Ta godt vare på dere selv. Gjør ditt for å unngå å smitte og å bli smittet, og vit at bonden akkurat nå er enda viktigere enn vanlig. Jeg er stolt over jobben vi gjør. Ikke minst alt det folk flest ikke vet om, kan se eller legger merke til.
Med ønsker om ei riktig god påske!
Marit