TINE har i flere år arbeidet med forskning på flere typer metanhemmere, slik som rødalger, biokull, tanniner – og nå det som kalles 3-NOP (3-Nitrooxypropanol). Arbeidet er avgjørende for å lykkes med å levere på klimaavtalen som landbruket har inngått med myndighetene. Norsk landbruk står for omkring 9 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge, og metan er av FN pekt ut som en av de største utfordringene for animalsk matproduksjon. Metanhemmere er ellers en fellesbetegnelse for komponenter i fôret, som skal redusere produksjonen av metan under fordøyelsesprosessen til drøvtyggere.
Må ta utgangspunkt i norsk forskning
-Det kan synes som om noen mener at metanhemmere er en quick-fix. Men hva er utfordringene rundt denne type tilsetninger – og det å skape resultater som kan dokumenteres?
-Det vi ikke kan gjøre, erå overføre resultater fra forskningsprosjekter i utlandet. Metanreduksjonen varierer i forhold til hva kua spiser, vår fôringsstrategi og tildelingsmetode samt driftsopplegg. I Norge må vi forske og teste med utgangspunkt i våre forhold. Vi må vite mer om hvordan vi kan bruke metanhemmere for å skape de beste resultatene, sier Selmer-Olsen.
Han legger også vekt på at det er viktig å se metanhemmere i sammenheng med hvordan gården drives, fôring, avl og i forhold til beite og luftekrav. Når det kommer til dokumentasjon av klimaeffekter for både småfe og storfe, er det og utfordrende for norske forhold med utmarksbeite.
-Her må vi finne gode løsninger, sier Selmer-Olsen.
Han peker på at langtidsforsøkene som TINE sammen med flere andre aktører starter nå, er avgjørende for å skaffe god og troverdig dokumentasjon.
Samfunnsansvaret forplikter
-Vi ønsker å finne fellesnevnere på tvers av dyreslag (alle drøvtyggere),så vi får betydelige klimaeffekter. Og vi trenger veldokumenterte bransjeløsninger. Mange har vært ute og lovet mer enn de klarer å levere på dette området, og for TINE handler samfunnsansvar at kunder og forbrukere skal være trygge på at produktene har et klimaregnskap man kan stole på, sier Selmer-Olsen.
Han sitter sentralt i utviklingsprosjektet MetanHUB, som skal bygge nødvendig kunnskap og dokumentasjon rundt metanreduksjon innenfor norsk matproduksjon. Organiseringen skal sikre forankring i hele næringen samt inkludere andre pågående og nye metanhemmer initiativ - og sørge for transparent kunnskapsdeling mellom aktørene i landbruket.
-Når er det realistisk at metanhemmer vil inngå som en vanlig del av fôringen hos norske melkeprodusenter?
-Metanhemmere vil bli tatt i bruk gradvis. Vi har flere forsøk bak oss, som det ligger mye læring i. I mai starter vi ett langtidsforsøk - og i 2024 skal vi sette i gang flere langtidsforsøk for norske drøvtyggere, noe som er helt avgjørende for etterlevelse av regelverk, trygg mat, produktkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. Det jobbes nå særlig med tre forhold:
1) kunnskapsbygging for gode løsninger til praktisk bruk
2) finansiering av metanhemmer
3) skape engasjement i landbrukete og levere på landbrukets klimaplan.
Se innslag fra NRK tilbake i 2019: