Hopp til innholdet

Norge åpnet FNs Sikkerhetsråd med norsk «brunostdiplomati»

Publisert:

En brunost fra TINEs meierier i Gudbrandsdalen sto på menyen da Norge innledet sin første periode som leder av presidentskapet i FNs sikkerhetsråd onsdag.

— Det er utrolig hyggelig at det er vår egen tradisjonsrike Gudbrandsdalsost som er en del av gaven til Sikkerhetsrådets medlemsland fra Norge. Laget i Norge på norsk ku- og geitemelk, med aner tilbake til 1863, er dette noe av det mest tradisjonsrike og norskeste man kan få, sier en begeistret konsernsjef i TINE, Gunnar Hovland.

Denne uken startet Norge sin første periode med lederskapet i FNs Sikkerhetsråd. I den anledning overrakte den norske FN-delegasjonen den tradisjonsrike Gudbrandsdalsosten med ostehøvel, under sitt amerikanske merkevarenavn «Ski Queen», som symbolsk gave til de andre medlemslandene.

— Rådsmedlemmene i FNs Sikkerhetsråd får en spennende smak av landet vårt når Norge nå innleder sin formannskapsperiode i Sikkerhetsrådet, skriver landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) på departementets nettside onsdag.

Brunosten på vei mot internasjonalt gjennombrudd

I januar er det Norges tur til å lede FNs sikkerhetsråd. I følge utenriksminister Anniken Huitfeldt er det tradisjon for at det nye formannskapslandet markerer oppstarten av sitt presidentskap med å gi kjente kulturmarkører som symbolsk gave til de andre medlemslandene.

Derfor fikk FN-utsendingene fra Kenya, Irland, India, Russland, USA og Kina, og de andre medlemslandene, hver sin norske melkesjokolade, og brunost med høvel fra Norges FN-delegasjon i New York.

At Norge velger å vise frem brunosten som satsingsartikkel på den internasjonale arenaen er ikke tilfeldig. Bare i fjor eksporterte TINE mellom 700 og 800 tonn brunost produsert med melk fra norske kyr og geiter.

De tre siste årene har utenlandseksporten av TINE brunoster økt med over 30 prosent.

Gudbrandsdalsosten som eksportsatsing

Den karamelliserte brunosten så dagens lys på Solbråsetra i Gudbrandsdalen i 1863. De siste årene har brunosten fått stadig mer internasjonal oppmerksomhet.

I følge landbruks- og matminister Sandra Borch er den 150 år gamle brunosten spesielt velegnet som internasjonalt eksportprodukt fra norsk landbruk.

— Vi har utviklet oss til å bli en internasjonalt anerkjent matnasjon med stort mangfold og høy kvalitet. Gudbrandsdalsosten er en viktig del av dette mangfoldet, og er kanskje den mest tradisjonsrike og særegne av alle norske oster, sier Borch.

Norsk brunost til verden er bra for Kari og Ola

Det er over 9000 melkebønder som i felleskap eier TINE som et samvirke. Meieriet har som samfunnsoppdrag og visjon å sammen skape et levende Norge. Overskuddet fra TINE reinvesteres i driften og utbetales i form av etterbetaling til melkebøndene for melken de har levert det foregående året.

I 2021 ble nesten 1,1 milliarder kroner utbetalt i utbytte fra TINEs overskudd til gårder over hele landet. For hver TINE-gård skapes det 2,4 årsverk utenfor egen drift.

Ifølge verdiskapningsanalyser skaper TINE nesten 26.000 arbeidsplasser i Norge og samvirkets egen meieriindustri har de siste ti årene i snitt investert over èn milliard kroner årlig i lokalsamfunn over hele landet. 

Gunnar Hovland mener dette skaper enorme ringvirkninger for distriktene, byene og lokalsamfunn der TINE holder til.

— Stadig flere utenfor landegrensene har fått opp øynene for den unike kvaliteten som TINEs produkter og  våre råvare har. Like viktig er det at flere også legger merke til måten vi tilvirker våre produktene, som igjen skaper store verdier i norske lokalsamfunn over hele landet, påpeker konsernsjefen.

Han mener Gudbrandsdalsosten vil bli et viktig ledd i TINEs internasjonale ambisjoner om å vokse i utlandet, som kan gi norsk landbrukseksport ett nytt ben å stå på i tillegg til den allerede internasjonalt anerkjente Jarlsbergosten.

— Klarer vi  i TINE, i større grad, å lykkes internasjonalt vil alle tjene på det, spesielt lokalsamfunnene over hele landet, melkebøndene og deres familier, avslutter Hovland.