Produsenten viser til at Bovaer allerede står bak utslippskutt tilsvarende 110 tonn CO2.
-Slik vi får det presentert fra Nord Amerika, er det melkeku som er først ute - som i EU. Det har med godkjenning å gjøre (EFSA, FDA). Jo flere som velger å satse på metanhemmere, jo raskere gjør man dette til vanlig praksis. En viktig faktor er at myndighetene i flere land sier de skal gi økonomisk drahjelp ved å finansiere metanhemmere. Økonomiske virkemidler er viktig både som fødselhjelp - men trolig og i det fremtidige konkurransebildet, sier prosjektleder i MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.
Prosjektet, som ledes av TINE – men inkluderer alle de viktigste landbruksaktørene, tar mål av seg å redusere metanutslippene fra drøvtyggere med 30 prosent innen utløpet av 2027. Men myndighetene må være med på å dra lasset, påpeker Selmer-Olsen.
-Vi i MetanHUB har tatt oss den frihet å si til avtalepartene i landbruket at treghet på finansieringen i Norge, er den største flaskehalsen vi har for å lykkes med vår leveranse til landbrukets klimaplan. Vi er i tett dialog med de som jobber frem løsninger, men trolig kommer ikke svaret fra arbeidsgruppa før til høsten - og så tar det og tid å få det inn i budsjetter og avtaler, sier Selmer-Olsen.
Dokumentert 15 prosent kutt
-Så hvilke resultater viser prosjektet MetanHUB så langt?
-Mer data kommer, men i fjor klarte vi å dokumentere i overkant av 15 prosent reduksjon. Det skjedde samtidig med at dyra i perioden var på beite og gikk inn i fjøset for å bli melket og for å ete mineralblanding med metanhemmer. Det gjorde de 2-3 ganger om dagen, noe som er et lavt tall, og vi kunne ikke forvente høyere metanreduksjon. Så er grovfôret i Norge av en lavere fordøyelighet enn i andre land hvor mais inngår som en viktig del. Det spiller også inn, svarer Selmer-Olsen.
Han legger til at prosjektet skal teste flere metanhemmere – som er en del av jordbruksavtalen.
-Vi har startet et melkegeitforsøk på NMBU i sommer. Så flyttes dyra på beite i Folldal og tilbake til NMBU til høsten. Der bruker vi en hemmer SilvAir som består av Ca-nitrat og som er et fôrmiddel og derfor ikke trenger godkjenning. Den blander vi med rapsfrø (olje med metanhemmende effekt) og ser hva beite betyr – og hva som er forskjellen mellom innmark og utmark - med og uten metanhemmer. Dette er spennende, sier Selmer-Olsen.
-Hvor stor er interessen ute i eiermassen?
-Utover de 10 melkebrukene som i dag benytter metanhemmeren Bovaer, så vil vi rekruttere 90 nye TINE-produsenter i løpet av høsten. Vi opplever interesse og engasjement fra eierne. Dette har også å gjøre med at bruk av metanhemmere kobles med dokumentasjon, arenaer for kunnskapsutveksling, grovfôranalyser i TINEs GrovfôrLab og beslutningsstøtte for gode valg. Ellers vil jo rådgiverne i TINE få en viktig oppgave her, sier Selmer-Olsen.
Avslutningsvis legger han til at Statsforvaltere også viser et engasjement og har etablert kontakt med prosjektet både ift melkeku og melkegeit.