MetanHUB - nødvendig for å nå landbrukets klimamål

Publisert:

For å nå klimamålene landbruket og bransjen har avtalt med myndighetene, må det kuttes 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Fôrtilsetning i fôret er et av de viktigste tiltakene vi har for å redusere klimagassen metan fra kua – uten at det går ut over dyrevelferden, melka eller tryggheten til forbrukerne.

MetanHUB er en viktig bidragsyter i Landbrukets klimaplan som hele landbruksnæringen står samlet om. 

Flere land har tatt fôrtilsetninger i bruk 

Fôrtilskudd som Bovaer, utviklet for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere, er allerede tatt i bruk i flere land. Tilskuddet er godkjent av Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Mattilsynet, og flere land i Europa har kommet langt i implementeringen, skriver regjeringen.no 

I Sverige og Nederland har meieriaktører begynt å stimulere til bruk av slike tilsetninger, mens Danmark har foreslått krav om fôrtilskudd til melkekyr.  

Eventuelle avgifter på kjøtt og melk vil få store konsekvenser 

Som Bondebladets lederspalte nylig påpekte, er fôrtilskudd ikke en komplett løsning alene, men det er det mest effektive tiltaket vi har i dag. Alternativene, som drastisk reduksjon i husdyrbestanden eller avgifter på kjøtt og melk, vil få store konsekvenser for norske bønder og matproduksjonen. Fôrtilskudd gir oss derimot muligheten til å oppnå betydelige utslippskutt uten slike tiltak. 

Avl, dyrehelse og fôreffektivitet er også MetanHUB 

For TINE handler dette ikke bare om å tilpasse seg fremtidens krav, men også om å være en del av løsningen. MetanHUB gir norsk landbruk en unik mulighet til å være i front i arbeidet med å gjøre landbruket mer bærekraftig, samtidig som vi opprettholder produksjonen av trygge, kvalitetsrike produkter til norske forbrukere. Selv om fôrtilsetningen Bovaer har fått mest oppmerksomhet i disse dager, er avl, dyrehelse og fôreffektivitet en viktig del av forskningsprosjektet. Metanhub.no er god kilde til informasjon om hva prosjektet skal studere i forskningsperioden.  

TINE snakker også om hva drøvtyggeren bidrar til 

I Norge har vi store beiteressurser tilgjengelig, og det er viktig at disse ressursene utnyttes. Beiting bidrar til lagring av karbon i jord gjennom stimulering av rotsystemet til plantene. I tillegg gir åpne landskapsområder som følge av beiting en større albedoeffekt. Disse positive effektene på klima må også forskes mer på under norske forhold, og inngår ikke i klimaregnskapet. Det er likevel viktige effekter som vi ikke må glemme at drøvtyggerene bidrar til, og fremtidig bør disse effektene også inkluderes i klimaregnskapet. Les mer om den glemte klimafaktoren 

Det er gjennomført flere studier som viser at kyr som går på godt innmarksbeite har et lavere utslipp av metan. Det kan være flere årsaker til dette. Ungt beitegras har lavt innhold av fiber og høyt innhold av sukker, noe som vil påvirke forholdene i vomma til produksjon av mindre metan.  

Tanniner (garvesyre) er en gruppe stoffer som man finner i flere planter på utmarksbeite og eksempel er vier og bjørk. Tanniner gir en lavere produksjon av metan i vomma. 

Faximile Matvarewatch