Mener metan fra drøvtyggere vektes feil i klimaregnskapet

Mitloehner holdt et foredrag under IDF (International Dairy Federation) sitt TINE-initierte webinar som fant sted 20. oktober. Melk.no var teknisk arrangør.

Professoren har 120 publikasjoner under beltet, og understreket at selv om metan er en klimapotent gass som er «fast and furious», så bidrar biologiske kretsløpsprosesser til at gassen er borte fra atmosfæren etter 12 år.

-Dette mens CO2 blir værende i atmosfæren i tusenvis av år.

Brukte Norge som eksempel

Mitloehner er en sterk tilhenger av Oxford-professor Myles Allen, og hans gruppe av forskere som har utfordret dagens GWH100-modell (GWP står for Global Warming Potential, og er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming). Han mener den ikke tar høyde for drivhusgassenes ulike egenskaper.

I likhet med Allen, mener han det blir feil å bruke internasjonale snittall på utlipp av metan, som grunnlag for å legge om matproduksjonen i hvert enkelt land.

-Det kan være hensiktsmessig å redusere antallet drøvtygger med 10 prosent globalt – noe som vil ha en nedkjølende effekt på atmosfæren, sa han, men viste så til norske tall når han pekte på hvordan norsk meieriindustri neppe kunne klandres for å ha bidratt mye til den globale oppvarmingen. Han viste til tall utarbeidet av professor Harald Volden ved NMBU, som viser at mens det var 860 000 melkekyr i Norge rundt 1940, er tallet nå litt over 200 000.

-Slik sett har Norsk meieriindustri bidratt til å ta ut karbon av atmosfæren – og ikke bidratt til noen økning, understreket Mitloehner.

Foregår diskusjoner innad i FNs klimapanel

Mitloehner orienterte også om at det i forskerkorpset bak FN sine klimarapporter (IPCC-rapportene), som professor Myles Allen er en del av, diskuteres hvorvidt man skal legge andre beregningmodeller til grunn når man måler klimaeffekten av metan

Cicero peker på at metanutslippene har økt

Borgar Aamaas, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, holdt også et foredrag under webinaret og brukte litt andre tall enn Mitloehner. Aamaas trakk fram at de totale metanutslippene fra landbruket har økt siden 1990, og at de uansett mente det ville være fornuftig å erstatte deler av den animalske matproduksjonen med plantebasert mat. Men han vedgikk at ingen av modellene man har til rådighet i dag, fullt ut klarer å vekte de ulike klimagassenes oppvarmende effekt i atmosfæren-.

Opplever Mitloehner som troverdig

Klimarådgiver i TINE Rådgivning – og doktorgradstudent, Kim Viggo Weiby, sier dette når han blir bedt om å vurdere det som ble lagt fram av dokumentasjon på webinaret:

-Frank Mitloehner klarte på en god måte å få frem et mer nyansert bilde av hva metangass er - og hvordan en kortlevd klimagass som metan inngår i et sirkulært system. Dette systemet har fotosyntesen og drøvtyggere som to viktige pilarer der fotosyntesen tar opp karbonet som igjen frigis under fermentering i vomma på drøvtyggerne. Analogien «fast and furious» er god, fordi den viser at Mithloener også fremhever at metangass tross alt er en potent drivhusgass i det øyeblikket den slippes ut, noe som betyr at vi er på riktig spor når vi i TINE jobber konkret med å redusere metangassutslippene ute hos melkeprodusentenene samtidig som vi skal opprettholde både produksjon og økonomi.