–Faglagene har levert fra seg et grundig stykke arbeid i form av et tydelig krav som tar innover seg dagens situasjon i landbruket. De finner løsninger for den kostnadstsunamien som har oppstått for oss bønder og dette fortjener de honnør for, sier styreleder Marit Haugen i TINE.
I kravet uttrykker faglagene bekymring over at inntektene til Prisutjevninga (PU) går ned som følge av mindre salg av drikkemelk. Den prognoserte nedgangen i salget av drikkemelk kommende år utgjør alene 20 til 30 millioner kroner i reduserte inntekter i PU. Dette forsterker behovet for raskt å fjerne kostander fra PU-ordningen.
Jordbrukets forhandlingsutvalg mener de konkurransepolitiske tiltakene, fra kommende årsskifte, må fjernes eller finansieres over statsbudsjettet og ikke som en del av PU-ordningen.
Inntekstvekst på 125.300 kr per årsverk
Samlet sett har kravene for 2022 og 2023 ei ramme på 11,5 milliarder kroner.
Faglagene mener inntektsvekst må skje i en kombinasjon av prisøkninger og økte tilskudd.
I kravet ligger det en inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023 uavhengig av produksjon. Av dette går 100.000 kr til å redusere gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.
–Jeg savner en sterkere prioritering av melkeproduksjonen i kravet. Melkebonden er heltidsbonde og som lever av nettopp dette. Vi har langt mindre mulighet til å hente inntekt fra andre kilder. Samtidig er det melkeproduksjonen som er garantist og bærebjelke for et levende Norge, trygg og god matproduksjon, beredskap, bruk av grasarealene over hele landet og enorme ringvirkninger for lokalsamfunn fra sør til nord. Melkebonden hadde fortjent en tydeligere prioritering i dette historiske kravet, sier Haugen.
Krever økt husdyrtilskudd
Videre i kravet heter det at det må være styrking av tilskuddene i alle produksjoner. Her er noen eksempler i melkeproduksjonen:
- Driftstilskuddet for kumelk øker med 150 000 kr/foretak.
- Husdyrtilskuddet øker med 1000 kr pr melkeku og med 845 pr dyr for andre storfe.
- Økt tilskudd til små- og mellomstore melkebruk:
- 6-23 kyr: økes med 550 kr/ku.
- 24-50 kyr: reduseres med 452 kr/ku.
- Utmarksbeitetilskuddet økes med 822 kroner pr dyr.
- Det generelle beitetilskuddet økes med 400 kroner pr. dyr.
Full kompensasjon for kostnadsveksten
Globale priser for matvarer og innsatsfaktorer for landbruket har hatt en ekstrem vekst helt siden verden åpnet opp etter pandemien. Krigen i Ukraina har forsterket dette.
Faglagene krever utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022 og full kostnadsdekning i 2023.
Stramme inn ordninga med kvoteleie
Andelen melk som produseres på leidkvote har økt med 120 millioner liter de siste 5 årene, tilsvarende nesten 50 prosent økning. At stadig større andel av kvotene eies av personer som ikke lenger driver aktiv melkeproduksjon er med på å svekke legitimiteten for ordningen.
TINE anbefalte tilpasninger i skattereglene slik at de ikke favoriserer bortleie framfor kjøp/salg. Faglagene er enig i dette. Videre krever de at det innføres en begrensing på 7 år for hvor lenge en kvote kan være leid ut/legges sovende. Etter 7 år må kvota enten selges, eller man må ta opp igjen melkeproduksjonen på egen eiendom eller legge den i samdrift. For å unngå at samdrift skal bli en skjult kvoteleie (passive deltakere) må det innføres et avstandskrav på 17 km, og et minimumskrav på 20 prosent eierandel i samdrifta.