De færreste av oss var nok på fornavn med koronaviruset før pandemien traff oss - og Norge stengte ned i mars 2020. Men blant TINEs veterinærer, er storfevarienten av viruset en gammel kjenning. I mange år har man jobbet med forebyggende tiltak, for å unngå eller redusere smitteomfanget av korona - men også storfevarianten av et annet mye omtalt virus, RS (respiratorisk syncytialvirus), som kan gi et alvorlig sykdomsforløp hos særlig små barn. Storfevarianten heter BRSV (bovint respiratorisk syncytialvirus).
-Korona hos storfe har stort sett et annet sykdomsforløp enn menneskevarianten. Hos storfe resulterer viruset stort sett i diare, selv om det også kan ramme luftveiene hos dyret. BRSV derimot, gir symptomer i luftveiene. Feber, rennende nese og hoste – og sviktende forsvarsmekanismer mot bakterier. Men symptomene varierer en del fra dyr til dyr og fra besetning til besetning, forteller veterinær, Håvard Nørstebø, i TINE.
-Hvor mye av kalvedødeligheten kan tilskrives korona eller BRSV?
-Når det gjelder den totale kalvedødeligheten, er den på litt under 4 prosent fra 1-180 dagers alder. I reine tall vil dette si cirka 8900 kalver (2020-tall). Årsakene er ikke spesifisert godt nok til å si hvor mye som er knytta til BRSV eller korona, men diare og luftveisinfeksjon dominerer, opplyser Nørstebø.
Ikke langvarig immunitet
Fra 2016 har TINE vært med i et prosjekt der målet var en kraftig reduksjon i omfanget av både corona og BRSV.
-Men erfaringene viser at det ikke er lett å få kontroll på disse potente virusene, til tross for at man gjør mye riktig. Det vi har sett når det gjelder coronaviruset, er at immuniteten ved gjennomgått sykdom varer relativt kort tid – bare rundt 1-2 år. Vi ser jo samme tematikken utspille seg i forbindelse med pandemien, sier Nørstebø.
Mange tiltak handler om å isolere de besetningene og dyrene som har blitt smittet. Effektive vaksiner har man frem til nå ikke hatt tilgang på. Derfor har veterinærmiljøet fulgt spent med på utviklingen av humanvaksiner mot korona.
Pris og etterspørsel
-Slik jeg har forstått det, trenger man bare å gjøre mindre justeringer i de mRNA-vaksinene som er utviklet (som Pfizer og Moderna), så vil de i teorien kunne brukes på storfe, sier Nørstebø.
Men det gjenstår flere utfordringer før dette kan bli en realitet. Stikkordene er pris og etterspørsel. De store farmasiselskapene skalerer ikke opp produksjonen av en vaksine, før markedet er stort nok, og produktet kan selges til en pris som genererer store inntekter.
-Erfaringene er at humanmedisin er mer attraktivt å satse på, enn medisiner til dyr. Det gir mer penger i kassa, sier Nørstebø.
Lite bruk av vaksiner på storfe i Norge
Norsk storfehelse er i verdensklasse, og da skulle man kanskje også tro at norske melkekyr går gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Men slik er det ikke. Og forklaringen er egentlig av det hyggelige slaget.
-Dette handler rett og slett om at vi har svært få av de sykdommene som man finner en god del andre steder. Dette har vi fått til fordi vi har stengt grensene våre for import av levende dyr – og fordi det stort sett er god kontroll med besetningene, sier Nørstebø.
BVD (Bovin Virusdiare) er et eksempel der vaksiner blir forsøkt brukt i kontrollprogrammer rundt om i verden. Norge regnes som fritt for dette etter systematisk bekjempelse. Siste gangen dette viruset ble påvist var i 2005 (iht. Veterinærinstituttet). Vaksiner brukes aktivt ved utbrudd av munn- og klauvsyke – og ved blåtunge.
-IBR (Infeksiøs bovin rhinotrakeitt, luftveisinfeksjon forårsaket av bovint herpesvirus) er et annet eksempel der vaksiner brukes i stor grad i mange europeiske land. Dette viruset forekommer heller ikke i Norge, sier Nørstebø, som uansett tror det vil bli mer bruk av storfevaksiner også her i landet i årene som kommer.
