Hopp til innholdet

Innspill fra TINE til høring av stortingsmelding om dyrevelferd

Publisert:

I forbindelse med høringen av stortingsmeldingen om dyrevelferd hadde Gunnar Dalen, direktør for næringspolitikk i TINE, viktige innspill til komiteen. Han løfta blant annet fram betydningen av sammenhengen mellom bondevelferd og dyrevelferd.

Her kan du se TINEs innspill

Fremleggelsen i tekst;

Først vil eg berømma det omfattande arbeidet som har vorte lagt ned for å laga denne stortingsmeldinga, og for at me har vorte involvert i dette arbeidet gjennom fleire innspelsrundar undervegs. 

Me i TINE arbeider målretta og kontinuerleg med dyrevelferd for storfe og geiter i vår verdikjede. Dette inkluderer faglege og sosiale arrangement, kurs og rådgiving på gård, og me betaler meir for mjølka når bonden gjennomfører og dokumenterer ekstra innsats for dyrevelferd utover krav i lov og forskrift. Dette viser igjen på positiv utvikling i objektive mål på dyrevelferd over tid.  

Det er god dyrevelferd i norsk mjølkeproduksjon i dag.  

Denne meldinga inneheld politikk som, saman med finansiering av tiltaka, vil bidra til enno betre dyrevelferd i framtida. Og så er det for oss viktig å prioritera dei største utfordringane først. For mjølkeproduksjon er dette overgangen til lausdrift. 

Øvrige tiltak som eksempelvis krav om mjukt liggeunderlag og auka areal må gjennomførast gradvis og i takt med næringas økonomiske bæreevne. Og meldinga legg til rette for dette med ambisjon om trinnvis utvikling av dyrevelferd der utgreiinger og kunnskap skal leggast til grunn.  

Me opplever at melkebøndene er genuint interesserte i og opptatt av dyrevelferd, og at positive verkemiddel difor har best effekt. For mjølk er det særleg behov for investeringsstøtte og betra produksjonsøkonomi for å få gjennomført dyrevelferdstiltak. Dette gjelder både ku og geit. For mjølkegeita skal og ha god dyrevelferd i gode hus. 

Det vert gjort mykje godt arbeid i norske geiteflokkar, men det manglar i dag ei koordinerande eining slik helsetenestene er for storfe, svin, fjørfe og sau. Difor er me glade for at regjeringa vil etablera eigen helseteneste for geit, og me vil understreka behovet for at det vert sikra finansiering av denne.  

Avslutningsvis vil eg løfta betydninga av bonden. For bonden er mykje viktigare for dyrevelferda enn treverk og betong. Når bonden har kompetanse, overskot og vilje til å yta god omsorg, vert det betre dyrevelferd uavhengig av øvrig driftsopplegg. Det er faktisk slik at god bondevelferd bidrar til god dyrevelferd. Når det er sagt, så ligg det for mjølkeku betre til rette for naturleg atferd og god dyrevelferd i lausdrift. Dette har me tal på. Difor er overgongen til lausdrift framleis det viktigaste dyrevelferdstiltaket for storfe. Det må settast enno meir trykk på investeringsvirkemidler slik at me får med så mange som mogleg over i framtidas mjølkeproduksjon.  

For mat må me ha og mjølk og meieri er sunn, god og trygg mat. Produsert i Norge, på norske ressurser og med god dyrevelferd.