Selv om det er svineindustrien som har fått mest oppmerksomhet i kjølvannet av flere NRK-innslag de siste årene, er ikke Haugen i tvil om at også norsk melkeproduksjon kommer til å bli plassert under lupen i tiden fremover.
-Jeg mener vi må ha en offensiv innstilling til dette. TINE og samvirket har både kompetansen og ressursene som kreves for å utvikle oss videre i positiv retning. Utgangspunktet er det beste, med en dyrehelse i verdenstoppen som skyldes målbevisst arbeid gjennom mange år. Men vi må alltid ha et mål om å bli bedre. Dette handler om «kontrakten» med forbrukere og kunder, og på lengre sikt om å sikre at Norge fortsatt skal ta hele landet i bruk for å produsere bærekraftig mat på de ressursene vi har, sier Haugen.
Dyrevelferdsindikatoren – en suksess
Haugen trekker fram implementeringen av dyrevelferdsindikatoren som en gryende suksesshistorie i arbeidet med å fremskaffe enda bedre dokumentasjon på god dyrevelferd – og ikke minst; identifisere forbedringsområder.
-Jeg har selv stor glede av å bruke indikatoren. Den baserer seg på målbare og konkrete tall. Her får jeg både en tilbakemelding på hva jeg gjør bra – og hvor jeg kan bli bedre. Jeg kan også sammenligne meg med andre – samtidig som jeg «konkurrerer» med meg selv. Gevinsten er bedre dyrevelferd, som igjen sikrer bedre resultater for meg som melkeprodusent, sier hun.
Dyrevelferdsindikatoren har så langt fått fram at det gjøres et godt stykke arbeid blant TINEs melkeprodusenter. Samtidig viser tallene at det blant annet er forbedringspotensial når det gjelder forholdene for kalver.
-Uavhengig av hvor indikatoren viser forbedringsområder, har jeg en sterk forventning om – men også tro på – at vi vil se forbedringer på flere parametere framover, sier Haugen.
24/7
En del av debatten rundt dyrevelferd og noen av TV-bildene og avisoppslagene folk har blitt presentert for de siste årene, har handlet om uanmeldte besøk, innbrudd – og at noen av bildene som blir tatt, ikke nødvendigvis representerer virkeligheten.
-Ulovlige aksjoner er sjelden veien å gå. Men både fjøsrundene til TINE og de gårdbesøkene - eller kontrollene som gjennomføres i offentlig regi, er nødvendige tiltak. Samtidig er det klart, noe også Mattilsynet har uttalt, at det viktigste for dyrevelferden er holdningene til bonden – og den jobben som legges ned daglig for at dyra våre skal ha det bra. På min gård jobber vi etter følgende prinsipp: Uansett når på døgnet vi snakker om, skal jeg kunne vise fram både dyr og fjøs uten å bekymre meg. Det ser jeg på som en helt naturlig del av valget om å være melkebonde, sier Haugen.
Hun understreker også at arbeidet med å invitere produsentene til møter om dyrevelferd – både digitale og fysiske (når pandemisituasjonen tillater det) – vil fortsette i tiden framover.
-Det blir ingen hvileskjær i dette arbeidet, understreker Haugen.
Deltar på seminar
På Vitenparken (Ås) den 16. september skal styrelederen i TINE delta på seminaret «Norsk melkekvalitet, dyrehelse og dyrevelferd – TINEs rolle». Her vil det delta fremtredende forskere og ledere fra TINE, Geno og Veterinærhøgskolen for å diskutere arbeidet med dyrevelferd innenfor TINE og norsk melkeproduksjon. Du kan melde deg på – eller følge seminaret digitalt her.