Dermed fortsetter en årelang trend.
Importen øker på mange ostetyper
Ser vi på osteimporten er økningen totalt på to prosent. Målt i prosent er økningen størst på smelteost, spesialoster og revet ost. Fetaostene, som utgjør et betydelig volum, opplever også en betydelig importvekst, mens det er en nedgang på faste/halvfaste oster med prosent-toll. Dette er ost som gouda og edamer.
Smaksatte melkedrikker har lavt tollvern
I praksis er det ikke noe import av drikkmelk og fløte på grunn av tollvernet. Men tilsettes melka litt smak er realitetene ganske annerledes på grunn av lav toll. Vi snakker her om sjokolademelk, iskaffe, proteindrikker og næringsdrikker. Her er økningen på ni prosent fra samme periode i fjor.
Noe mindre yoghurt fra utlandet
Totalt sett er det en nedgang for yoghurt. Importen av yoghurt naturell er uendret, mens det er importen av yoghurt med frukt, nøtter eller bær som hittil i år er 13 prosent lavere enn i fjor. Derimot er det en stor økning i smaksatt yoghurt, eksempelvis med vanilje.
Importen av smør på vei opp igjen
WTO-kvoten på import av smør er på 575 tonn årlig. De siste årene har ikke kvota vært fylt på grunn av høye priser i verdensmarkedet, men i år ser interessen ut til å være økt. Hittil i år ligger importen 23 prosent over første halvår 2018. Vi importer smør og smørolje fra blant annet Danmark, Estland og nå også New Zealand.
Nye produkter konkurrerer med melka
Et annet utviklingstrekk er veksten i importen av plantebaserte drikker, blant annet med havre eller soya som råstoff. Dette er produkter som er i direkte konkurranse med drikkeprodukter fra norske kyr. I første halvår utgjorde importen nesten 4000 tonn, en økning på hele åtte prosent fra første halvår i fjor. I tillegg økte også erstatningsost. Her finner vi konkurrenter til revet ost.