For det første: Det er ingen kjente tilfeller i Norge der sykdom eller produksjonsendringer har dokumentert sammenheng med bruk av Bovaer. De bøndene og rådgiverne som deltar i prosjektet her hjemme, er oppfordra til å si ifra med én gang dersom de ser noe uvanlig i besetningen. Hver eneste melding blir fulgt opp av veterinær, og per i dag er det altså ingen dokumentasjon på at Bovaer har gitt helsemessige problemer hos norske kyr. Jeg deltar også selv med i forskningsprosjektet og har hele tiden følt meg godt ivaretatt av fagmiljøet i MetanHUB.
Vi vet også at forholdene som er meldt i Danmark blir grundig undersøkt. Aarhus Universitet har allerede gått ut og sagt at de ikke har funnet tegn til sykdom i sine forsøk, men at de følger situasjonen tett. Det er et viktig signal om at dette tas på alvor – og at konklusjonene skal bygge på fakta, ikke frykt.
Samtidig skal vi være åpne for at folk reagerer ulikt når nye ting prøves ut. For det er klart – når noe nytt kommer inn i fjøset, skal det prøves ut med klokskap og respekt for bondens erfaring.
Gjennom MetanHUB følger vi utviklingen i Danmark tett, i kontakt med fagmiljøene der – både ved Aarhus Universitet og SEGES. Samtidig samarbeider vi tett med Mattilsynet og forskningsmiljøer i Norge. NMBU utfører nye tester på ÅS som innbefatter utvidet blodprøvetaking - og er i tett samarbeid med Aarhus Universitet. Norges Bondelag følger tett opp i sine miljøer internasjonalt. Det betyr at vi jobber bredt med dette arbeidet. Bovaer brukes dessuten i mange land, og forskningen så langt peker i samme retning: at fôrmiddelet er trygt når det brukes riktig.
Det er også verdt å minne om hvorfor vi i det hele tatt tester dette. Norsk landbruk skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser, og Bovaer kan være ett av flere verktøy som hjelper oss dit. Men – og dette er viktig – ingen tiltak skal gå på bekostning av dyrehelse eller dyrevelferd. Det er grunnmuren vi står på.
Vi bygger kunnskap over tid. Det er derfor vi har pilotgårder, felles fagfora og åpen kommunikasjon om erfaringene. Det betyr ikke at alt er bestemt – tvert imot, vi skal bruke forskningen til å finne ut hva som virker og hva som ikke gjør det. Det er sånn vi alltid har jobbet i TINE: med nysgjerrighet, men også med vett og forstand.
Jeg forstår at den siste tidas oppslag kan skape uro. Men jeg vil understreke: Norske melkebønder kan være trygge på at dyrehelse og dyrevelferd står øverst på prioriteringslista. Ingen vil ta snarveier her.
Så la oss fortsette å gjøre det vi alltid har vært gode på – å stå sammen, dele erfaringer, og snakke med hverandre. Det er gjennom fellesskapet vi finner trygghet og framdrift.
Vi følger situasjonen i Danmark nøye, men det er ingen grunn til panikk. Vi skal fortsette å lære – og gjøre det på den måten som kjennetegner norsk landbruk: saklig, grundig og med hjerte for dyra våre.