TINE anbefaler en økning i melkepris på 33 øre, som skal tas ut i markedet. I tillegg peker de på et potensiale for å øke utbetalingen til melkebonden med ytterligere 28 øre. Hvor 13 øre krever at regjeringen følger opp sitt løfte i Hurdalserklæringen om å fase ut de konkurransepolitiske tilskuddene fra Prisutjevningsordningen, og 15 øre er avhengig av å overføre kostnader fra innfraktdelen av Prisutjevningsordningen til budsjett.
– Dette er en lav pris for å sikre landbruk i hele landet, en sikker matforsyning og tusenvis av distriktsarbeidsplasser som i sum skaper et levende Norge. Derfor må avtalepartene ta ansvar og redusere kostnadene på verdikjeden med 28 øre, slik at en større andel av melkeprisen kommer melkebonden til gode, sier styreleder Marit Haugen.
Haugen viser til at kombinasjonen av 33 øre økt melkepris, 13 øre kostnadsreduksjon og 15 øre kostnadsdekning vil til sammen gjøre det mulig å øke utbetaling til melkebonden med inntil 61 øre per liter. Prisutjevningsordningen finansieres i hovedsak av en avgift på hvit drikkemelk, som gjør at forbruker må betale mer for drikkemelken i butikk. Ved å fjerne de konkurransepolitiske tilskuddene og å tilføre budsjettmidler til innfraktdelen i ordningen, kan utbetalt melkepris til bonden løftes uten at det gir høyere pris til forbruker.
-> Les hele innspillet fra TINE til faglagene her
– Det vil være en vinn-vinn-situasjon hvor melkebonden får mer av pengene melka henter i markedet, uten at melken blir dyrere i butikk. Dette vil både trygge næringsgrunnlaget til bonden og sørge for at sunne, norske meieriprodukter beholder sin konkurransekraft ute hos forbruker, fortsetter Haugen.
Investeringsstøtten må økes
Styrelederen i TINE er klar på at norske melkeprodusenter nå forventer en kraftfull og tydelig melkeretning på årets oppgjør. Hun viser til at den voldsomme kostnadsveksten den norske melkebonden har opplevd de siste årene er underkompensert og nedprioritert foregående år. Derfor er det avgjørende å løfte inntekten til melkebonden og sikre melkeproduksjon, som er bærebjelken i norsk landbruk.
– Vi står i en alvorlig situasjon hvor vi må gjøre det vi kan for å styrke melkebondens økonomi og framtid. Økt melkepris alene sikrer ikke verken distriktslandbruket eller investeringsbehovet i forbindelse med nye løsdriftskrav. Derfor må norsk melkeproduksjon også prioriteres med betydelige budsjettmidler, sier Haugen, og trekker fram:
- Fortsatt økning i investeringsstøtte, høyere bevilgninger og økte satser for å sikre at så mange melkebønder som mulig også har mulighet til å satse videre etter løsdriftskravet i 2034
- Kraftig styrking av velferdsordningene. Melkeproduksjon er avhengig av at noen er i fjøset 7 dager i uka, 52 uker i året. For å gjøre næringen attraktiv for unge, må en styrke avløser- og velferdsordningene. Det må være mulig å leve et vanlig familieliv, selv om du driver med melk.
- Underdekning på innfrakt har økt kraftig i løpet av få år. Det er nødvendig med økte innfrakttilskudd for å sikre distrikslandbruket.
Andre forhold som styret i TINE trekker fram:
- Nesten 30 prosent av melka, over 400 millioner liter, brukes til RÅK-produkter med dårlig importvern. RÅK-ordningen må styrkes for å opprettholde norsk volum.
- Kvoteordningen må prioritere den aktive melkeprodusenten. Kvotekostnaden må reduseres, og samsvaret mellom det å eie kvote og å produsere melk bedres.
- TINE prioriterer arbeid med bærekraft i hele verdikjeden. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid, og vi trenger positive virkemidler for å sikre tempo og oppslutning. Metanhemmere i fôr, er det viktigste tiltaket for å innfri landbrukets klimaforpliktelser og må prioriteres høyt i årets oppgjør.
- For å komme videre med satsing på biogass er det behov for endringer i virkemiddelapparatet, slik at husdyrgjødsel kan brukes i biogassanlegg.
- I likhet med resten av norsk landbruk, har melkeproduksjon basert på geit store utfordringer. Det er derfor viktig å også bruke virkemidler som treffer geitemelkprodusenter i årets oppgjør.