TINEs dyrevelferdspris tildeles en produsent eller en driftsenhet som utmerker seg med særlig god dyrevelferd, og som gjennom drifta på gården og holdninger og atferd bidrar til å styrke tilliten til TINE og norsk melk.
Prisen er ikke en konkurranse i dyrevelferd, men en anerkjennelse til en produsent som er en god representant for TINEs mange dyktige eiere.
Ingeborg Østerås og Georg Fredrik Østerås fra Verdal i Trøndelag
Ingeborg driver gård på Verdal sammen med sønnen Georg Fredrik som har det daglige driftsansvaret. De produserer årlig rundt 300 000 liter elitemelk i et eldre ombygd/påbygd fjøs med løsdrift og robot. Oksekalvene selges til faste oppdrettere der de får det godt. En romslig velferdsbinge med halm der ku og kalv får gå sammen de første dagene er de særlig fornøyd med. Når kalvene blir større, får de leke seg i «kalvebarnehagen» der de blir vant til både fuglesang og traktordur.
Beiting har alltid vært viktig på gården. Døra står åpen så kyrne kan gå fritt ut og inn i sommersesongen, og kviger går på fellesbeite i fjellet med ansatt gjeter. Dyra får godt tilsyn både inne og ute, og de har tillitsfulle dyr som er vant til å bli håndtert. Et eksempel: Det brukes dyrevogn de få meterne når kalvene skal flyttes fra utendørs kalvehytter og inn i fjøset. Da husker dyra det til neste tur, når de skal på beite og har blitt større og tyngre å håndtere.
Ingeborg og Georg Fredrik har bred og stor kunnskap som de omsetter i praktiske tiltak for god dyrehelse og dyrevelferd. De har også tanker om hva som kan gjøres framover for å forbedre dyrevelferden, og de gjør gode og reflekterte valg i hverdagen til beste for dyra.
Vollen Gård v/Sarah Hesten og Børge Hegstad fra Lødingen i Vesterålen
Sarah og Børge produserer melk og kjøtt i lausdriftsfjøs med robot i Lødingen. De leverer årlig rundt 350 000 liter elitemelk og 25 slakteokser av NRF med god tilvekst og klassifisering. De er opptatt av enkeltindividet og har inngående kjennskap til hvert enkelt dyr. Alle dyr får navn. Noe av kjøttet selges direkte fra gården, og livshistoria til dyra følger kjøttpakka på de egenproduserte produktene de selger fra egen gårdsbutikk.
Kyrne går fritt ut og inn både sommer og vinter så sant været i Nordland tillater det. Drektige kviger går med Nofence på et stort utmarksareal med daglig tilsyn i en lang beitesesong. Sarah og Børge ønsker å kunne tilby uteliv også til okser over 6 mnd., og tenker på løsninger som kan ivareta både dyrevelferd og sikkerhet. Det er flere som arbeider på gården, og månedsplan, dagsplaner og chatgruppe for røkterne er gode rutiner som letter arbeidsdagene og hindrer at dyr går «under radaren». Faste månedlige veterinærbesøk bidrar til å forebygge sjukdom og problemer.
Sarah og Børge har et stort hjerte både for folk og dyr, og god dyrevelferd ligger til grunn for de beslutninger som blir tatt. Sjøl sier de: «Dyrevelferd er en kjerneverdi for oss. Å se at dyra har det bra gir glede og motivasjon i hverdagen.»
Timpelen Ku v/Inga Skretting Timpelen og Lars Byberg fra Klepp i Rogaland
Inga og Lars overtok for 10 år siden en gård på Klepp som da var ute av drift. De har bygd opp alt fra grunnen av og produserer nå rundt 550 000 liter elitemelk fra robotfjøs. Da de skulle bygge fjøs var målet å legge til rette for best mulig dyrevelferd, og bygget har god bredde og stort areal i forhold til dyretall. Sand er valgt som underlag i liggebåsene til melkekyrne. De mener dette er optimalt for dyra, særlig med tanke på jur- og klauvhelse.
Det er fokus på å unngå stress rundt kalving, og kyrne kalver gjerne ute i en romslig garde med sand der de kan finne seg et rolig hjørne. Førstegangskalverne er alltid sammen med noen de kjenner i tida rundt kalving og når de skal inn til melkekyrne i lausdrifta. Sjøl om buskapen er stor kjenner eierne livshistorie og avstamning på hvert enkelt individ. Signaler fra dyra og tegn på sjukdom blir fanga opp tidlig, og «dyreblikket» vektlegges når nye avløsere rekrutteres.
De er opptatt av beite som fôrressurs, og med god plan og mange skifter oppnår de svært høy avdrått med moderat kraftfôrforbruk på et begrensa areal. I avlen vektlegger de godt jur- og beineksteriør og naturlig godt lynne, og de ønsker flest mulig kollete dyr.
Inga og Lars er bønder som lykkes med å forene høy produksjon og god dyrevelferd. De har stort engasjement og høy kompetanse, og de ser stadig ting å forbedre i drifta. De tenker slik: «En skal ha lyst til å være ku i sitt eget fjøs!»
Hvorfor en dyrevelferdspris?
Først og fremst er god dyrevelferd viktig for dyra, for deres ve og vel. Men god dyrevelferd er også en viktig del av en bærekraftig drift, og en viktig del av TINEs strategi. Prisen skal bidra til positiv oppmerksomhet rundt dyrevelferd og det arbeidet som produsentene legger ned for at dyrene skal ha det godt, men også for å skape forståelse for viktigheten av dette i et bærekraftsperspektiv og for konkurransekraften til norsk melk.
Juryen for 2023 består av:
-
Juryleder Stine Grønmo Kischel, spesialrådgiver dyrevelferd - TINE
-
Jurymedlem Aslaug Vevstad Aune, medlemssjef Trøndelag - TINE
-
Jurymedlem John Fløttum, fagsjef rådgiving - TINE
-
Jurymedlem ekstern Bjart Pedersen, Fagsjef bærekraftig handel – Norgesgruppen
-
Jurymedlem Camilla Kielland, Førsteamanuensis Veterinærhøyskolen