Statens tilbud var i stor grad innrettet mot prioriteringer av Nord-Norge, miljø, natur, klima og økt selvforsyning. Fra jordbrukets side var inntektsutjevning den viktigste prioriteringen. Den største økningen i avtalen gjelder beitetilskudd, fulgt av tilskudd til areal og kulturlandskap.
En økning i pris- og investeringstilskudd
For melkebøndene innebærer avtalen økning i både pristilskudd og driftstilskudd, samtidig som prioriteringen av Nord-Norge kommer tydelig fram i fordelingen. Avsetningen til investeringstilskudd økes også med 100 millioner kroner sammenliknet med jordbruksavtalen fra 2025.
TINEs styreleder Rolf Øyvind Thune peker på at avtalen inneholder flere viktige grep for melkeproduksjonen.
– Det er viktig at vi kommer videre med å avgrense de negative konsekvensene av samordningsregelen for sykepenger og avløsertilskudd.
Han viser til at det også kom bevegelse i en sak som har vært fastlåst i flere år. Bestemmelsen om samordning mellom avløsertilskudd og barselspenger oppheves, noe som vil tette et hull i bøndenes velferdsordninger.
Samtidig mener Thune at avtalen kunne vært tydeligere på enkelte områder.
RÅK-ordningen er viktig for norsk matindustri
– Jeg skulle gjerne sett sterkere signaler om konkurransekraft og RÅK-ordningen. Det er viktig for norsk matindustri og for å sikre avsetning for norske råvarer, sier han.
RÅK-ordningen er en ordning for bearbeidede jordbruksvarer som sjokolade, pizza, yoghurt og kjeks, der norske produsenter konkurrerer med importerte varer. Ordningen skal bidra til å jevne ut forskjellen i råvarekostnader mellom Norge og utlandet, slik at norsk matindustri kan være konkurransedyktig og fortsatt bruke norske råvarer som melk og korn.
Han mener også at avtalen i større grad kunne tatt høyde for usikkerheten som preger både samfunns- og næringsliv.
– Det kunne vært tydeligere formuleringer om at partene vil følge situasjonen tett og være villige til å ta grep dersom utviklingen blir mer krevende framover, sier Thune.
Avtalen skal nå behandles i Stortinget før sommeren.