- Begge parter har vært tydelige på at norsk melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk og et levende Norge, og jeg er glad for at partene har anerkjent utfordringene i melkeproduksjonen. Samtidig løser ikke dette oppgjøret alle utfordringene vi står overfor verken i forhold til investeringsvilje eller produksjonsvilje. Melkeproduksjon må prioriteres videre for å sikre norsk matproduksjon framover.
Jeg har ikke gått gjennom alle detaljene, men jeg ser at det fremdeles er stor avstand mellom partene for mange av ordningene som treffer melkeproduksjonen. Vi skal ta med oss de positive signalene, men det mangler likevel mye for å sikre melkeproduksjon i hele landet i tida framover.
Årets avtale gir en betydelig økning i både budsjettmidler og målpris. Selv om dette tallmessig kan se bra ut, er inntektsnivået i melkeproduksjonen fremdeles for lavt. Antatt inntektsutvikling for referansebrukene på melk i årets avtale viser med tydelighet at utviklingen fra 21 til 24 er for svak, og at store deler av årets økning går med til å ta igjen det tapte. Med andre ord: det er fortsatt behov for å prioritere norsk melkeproduksjon framover. Lønnsomheten må videre opp, og her forventer jeg tydeligere politiske signaler enn det avtalen gir, sier Marit Haugen