Hopp til innholdet

Enighet i jordbruksforhandlingene

Publisert:

Staten og faglagene har kommet til enighet i årets jordbruksforhandlinger med en total ramme på 10,9 milliarder kroner.

Det er en økning på 778 millioner kroner etter Statens tilbud og legger opp til full kostnadsdekning og inntektsvekst på 64 000 kr per årsverk i 2023. 40 000 går til å redusere inntektsgap.

Viktig å få frem hva det betyr å bruke penger på landbruket 

– Jeg er glad for at partene har kommet til enighet og at det kommer felles tydelige signaler om at det nå skal skje en snuoperasjon i norsk landbruk. Det er også et viktig premiss at det dreier seg om full kostnadskompensasjon i både 2022 og 2023. Vi ser en vilje til å bruke penger på landbruket og jeg er opptatt av at vi også formidler hva det betyr; en investering på vegne av samfunnet, med spesielt god avkastning i form av bærekraftig norsk matproduksjon på lokale ressurser, matberedskap, kulturlandskap, sysselsetting og enorme ringvirkninger for folk flest. 

Samtidig er jeg opptatt av å ansvarliggjøre både minister og faglag på det de løfter frem på dagens pressekonferanse, nemlig viktigheten av landbruk over hele landet. Det er melkebøndene som er selve garantisten for et levende Norge og vi er helt avhengig av å se det i prioriteringene fremover for å kunne opprettholde vårt felles mål, sier Marit Haugen, styreleder i TINE.

I tillegg legger avtalen opp til en økning av målpris i tråd med jordbrukets krav og TINEs innspill. Kvoteordningen for melk skal også utredes med mål om å få ned kvoteprisene og øke andelen eid kvote.

– Det er viktig at markedsregulators syn og grundige vurderinger på målprisen blir hensyntatt, slik som her. Når det gjelder evalueringen av kvoteordningen, er dette noe jeg mener og ønsker at vi skal bidra konstruktivt i til det beste for et levende Norge, avlutter Marit.