Kjære alle sammen,
Etter en hektisk – og for noen en ekstremt nedbørsrik vår, er sommeren endelig her. Årets lyseste dager kan jo være en tid for litt refleksjon og ettertanke, og jeg håper alle gir seg selv et fortjent pusterom sammen med både familie og venner.
Personlig bruker jeg litt tid på å tenke på hvordan vi har det her i Norge. Særlig i lys av alt som skjer rundt oss. Valgkampen er i gang – og uten at jeg skal spå resultatet av den, så skal vi være glade for at vi fremdeles har et politisk ordskifte som i all hovedsak er preget av saklig uenighet – og stort sett innestemme. De etablerte partiene i Norge har i hvert fall har to ting til felles: At man skal respektere demokratiske spilleregler – og et oppriktig ønske om at vi beholder den grunnleggende tilliten til hverandre.
Sånn opplever jeg samvirket vårt også.
Jeg er glad for vi har et eierdemokrati hvor det er arenaer der vi kan lufte uenighet og drive meningsbrytning. Der det er takhøyde for ulike synspunkter og sterkt engasjement. Uten dette forvitrer demokratiet.
Skal vi lykkes framover, må vi bygge enda tettere bånd mellom hele TINE – mellom konsern, datterselskaper og oss eiere. Vi må spille hverandre gode samtidig som vi evner å ta beslutninger fra fremtiden. Det er dette strategien vår handler om: Å være ett TINE med felles mål og felles kraft.
TINE leverte et sterkt første tertial, men det er et tøft marked. Konkurransen kommer ikke bare fra Norge, men fra globale aktører med sterke merkevarer og større budsjetter enn oss. Derfor må vi hele tiden utvikle oss sammen med forbrukeren og kundene. De siste årene har vi truffet planken med produkter som cottage cheese, YT og iskaffe, for å nevne noe. Så selv om forbruket av konsummelk har gått ned over mange år, er krafta til råvaren vår sterkere enn på lenge. Den har bare andre bruksområder. Nostalgi vinner ikke markedsandeler. Det er det bare innovasjon og kontinuerlig forbedringsarbeid som gjør.
Vi har en fantastisk råvare fra dyr som har det godt og er friske. Vi har tilliten til kundene og et sterkt omdømme ute hos forbrukerne. Samtidig er tillit og omdømmet en ferskvare som må ivaretas pleies og fornyes kontinuerlig. Det som gir godt omdømme i dag er kanskje ikke det samme om 5 eller 10 år.
I det siste har det stormet igjen rundt det metanreduserende fôrmiddelet Bovaer, ett av mange gode bærekraftstiltak vi jobber med, og det enkelttiltaket som nå vil bidra mest til reduksjon av metanutslipp. Tiltaket har vært både behandlet, kommunisert og svart ut en rekke ganger i eierorganisasjonen de siste årene. Men jeg forstår engasjementet. Spørsmål rundt kostnader, dyrehelse og omdømme, viser at vi må jobbe videre med både kunnskapsbygging og kommunikasjon. Jeg skjønner også at mange opplever det som urettferdig at kua blir gjort til en klimaversting. Jeg kan kjenne på det sjøl. At det er landbruket og kua som skal betale prisen for den største klimautfordringen: Overforbruket av fossil energi.
Vi bønder og våre dyktige ansatte i TINE er jo ikke i tvil om at norsk melkeproduksjon er bærekraftig og at drøvtyggeren er en del av et naturlig kretsløp. Samtidig er det slik at naturen ikke ser forskjell på metan og CO2 fra sirkulære eller fossile kilder. Skal vi derfor bli tatt på alvor av politikere, kunder og forbrukere, så må vi vise at vi faktisk gjør noe. Det holder ikke lenger å si at vi er gode. Vi må både vise og dokumentere det. Bærekraften til norsk melkeproduksjon dreier likevel om mye mer enn metanreduserende fôr: biogass, karbonbinding i jord, albedo-effekten, god dyrevelferd, høy fôrutnyttelse, bruk av utmarksressurser og bruk av hele landet. Utfordringen er bare at knapt noe av dette inngår i klimaregnskapet for landbruket i Norge - eller internasjonalt.
Og i hele dette komplekset, må vi også klare å ta vare på den viktigste forutsetningen for å lykkes: melkeprodusenten.
Så er vi melkeprodusenter en del av landbrukets klimaavtale med myndighetene. Her har sektoren forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030. Riset bak speilet - om vi ikke lykkes - er klimaavgifter, reduksjon av husdyrbestanden - og tapte kundeavtaler.
Så skal vi sammen med faglaga og de øvrige landbruksaktørene, jobbe for å løse den økonomiske siden av dette. Bonden skal ikke sitte alene med regningen for et klimatiltak, i en sirkulær produksjon, som skal hjelpe Norge med å oppfylle internasjonale forpliktelser. Det må vi ha lov til å forvente, når vi ser hvordan myndighetene har plukket opp mye av regningen for overgangen til elbiler. Bare for å nevne ett eksempel.
TINE og samvirket har alltid hatt stor endringsevne. Vi har basert oss på kunnskap, forskning og erfaringsutveksling. Det har vi gjort klokt i. Det har gjort oss til merkevaren vi er i dag. Vi har stått i krevende omstillinger før – og vi har kommet sterkere ut av det. Det kan vi gjøre nå også, så lenge vi gjør det sammen. Mange forbrukere og politikere assosierer oss med et sterkt fellesskap, med røtter nesten 170 år tilbake i tid. Det gir oss et godt fundament i møte med både politikere, kunder og forbrukere.
Til slutt vil jeg avrunde med å ønske dere en riktig god sommer, enten den tilbringes i fjøset, på setra, med familien, på fjelltur - eller på ferie. Møt opp på produsentlagssamlinger, gi produsentlagslederen tips om temaer dere ønsker å ha møter om. Jeg håper også at alle får tid til å gjøre noe som gir deg og dine glede og overskudd.
Takk for innsatsen så langt i år – og takk for ditt bidrag til felleskapet TINE!
Vennlig hilsen,
Rolf Øyvind Thune