En historie om samvirke

Onsdag 9. august begynte vannet å bre seg over deler av E6 gjennom Gudbrandsdalen, samtidig som flere lokale veier ble stengt på grunn av vann og ras. I løpet av kort tid var Frya et anlegg som i praksis var avskåret fra omverden. I tillegg måtte strømtilførselen fra sør kuttes, da en trafo i Ringebu ble oversvømt. En periode var et også fare for at strømtilførselen fra nord skulle bli tatt av ras, men heldigvis skjedde ikke dette. Frya hadde med andre ord produksjonsstrøm, men hva med medarbeiderne? Hvordan skulle de klare å komme seg på jobb? Og på en trygg måte?

Vassing, omkjøringer, sykling og overnatting på anlegget

Anleggssjef Oskar Aarnes kan fortelle historier som levendegjør hva det vil si å skulle opprettholde drift i en nær sagt umulig og kaotisk situasjon.

-Onsdag ettermiddag var det umulig å forlate anlegget med bil. Da var situasjonen så dramatisk og «fersk», at ingen hadde kontroll og oversikt. Bilene ble stående igjen på anlegget, og mange vasset til lårene over på den andre siden der de ble hentet av slekt og venner. Andre kjørte fjellveier og skogsbilveier de ikke visste fantes. Enkelte kjørte opp mot fire mil ekstra for å komme frem. Atter andre igjen måtte gå lange avstander og bruer (hvor elva gikk over) stengt for biltrafikk. En medarbeider syklet 35 kilometer - og flere valgte rett og slett å overnatte på anlegget. Men neste morgen var de like blide og motiverte, uttaler Aarnes – stolt over kollegaenes innsats.

Aarnes legger til at torsdag 10. august fikk anlegget dispensasjon til å kjøre lastebil på den oversvømte E6 på nordsiden av anlegget. Da ble det organisert henting av ansatte som parkerte bilene sine på tørt land.

-Det ble mange turer for en av sjåførene som bare kunne ta med to passasjerer i førerhuset om gangen. Og samme prosedyre ble gjennomført når folk skulle hjem, opplyser Aarnes.

Utfordrende å hente melk og få ut varer

Manglende fremkommelighet, rammet selvfølgelig melkehenting og vareutkjøring i utsatte områder. Men det ble jobbet på spreng med å ta igjen etterslepet, så snart forholdene tillot dette.

-Vannstanden begynte å gå ned natt til fredag, og i løpet av dagen kunne vi distribuere varer til de fleste kunder. Allerede lørdag hadde alle kundene våre fått de varene de trengte, opplyser Aarnes.

Utover drift og driftstilpasninger, ble torsdag og fredag brukt til å finne alternative ruter for folk og melk inn, samt myse og ferdigvarer ut.

-Vi brukte Vegvesenets veimeldingskart og NVEs målestasjoner for vannhøyde flittig. Slik kunne vi skaffe oss informasjon til bruk ved planlegging, tiltak - og handlinger. I tillegg var sjåførene ute med privatbiler for å sjekke og snakke med vakter og andre som hadde informasjon. På den måten fikk vi fakta og grunnlag til å ta beslutninger - og legge planer, sier Aarnes.

Imponert over medarbeidere og organisasjon

-Hva har imponert deg mest gjennom den siste uken?

-Jeg er utrolig imponert over de ansattes positive innstilling og bestrebelser for å komme på jobb. Jeg er også imponert over sjåførenes stolthet med hensyn til å få levert varer til alle kundene. Mange steder ble det avtalt levering utenfor normalt leveringssted - og mange steder langs veier som ikke egnet seg for lastebiler.

Han sier at han og anlegget tar med seg mange positive opplevelser fra denne beredskapssituasjonen, og trekker igjen fram TINEs evne til å spille hverandre gode.

-Meieriet er en brikke i verdistrømmen, og helt avhengig av for eksempel råvarelevering, mysetransport, mellomtransport mellom anlegg - og levering av emballasje. Hadde en av disse funksjonene sviktet, ville anlegget stoppet opp. Teams er ellers en kommunikasjonskanal der vi kan dele viktig informasjon raskt. Og så har vi erfart hvordan lokalkunnskap og personlige bekjentskaper, er avgjørende for samarbeidet med lokale beredskapsinstitusjoner, avrunder anleggssjefen.