God dyrevelferd er en forutsetning for en levedyktig matindustri i Norge. Brennpunkt sin dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket kritikkverdige forhold hos flere produsenter av svinekjøtt
Reaksjonene var sterke og berettiget. Som næring må vi ta dette på største alvor. God dyrevelferd er en del av “kontrakten” mellom oss matprodusenter og forbrukerne. For min egen del tror jeg også at god dyrevelferd er avgjørende for å tiltrekke oss ungdom til næringa.
Samtidig håper jeg dokumentaren på NRK vil utløse gode diskusjoner om hva god dyrevelferd er – og bidra positivt til arbeidet med å sikre at dyra våre har det bra. Det er ingen enkel og ukompleks diskusjon – og ny viten gir grunnlag for ny praksis. Men ett er klart: Selv om dyrevelferden i Norge er underlagt et strengt regelverk og kontroller i regi av myndighetene, ville det være naivt å tro at vi ikke kan bli bedre.
TINE eies av 10 000 melkebønder over hele landet. Eierne representerer et tverrsnitt av den norske befolkninga. Kyrne stelles hverdag og helg gjennom hele året av bonden selv, bondens familie og i perioder der det er nødvendig - av innleid arbeidskraft. Vi vet at det skjer avvik fra god praksis. Vi vet at gode holdninger er nøkkelen til god dyrevelferd, og arbeid med holdninger står høyt på agendaen til TINE.
TINE har et kompetansetungt rådgiverapparat over hele landet. Her finner vi både veterinærer og fôrekspertise – folk som har et trenet øye når det gjelder å avdekke dårlig dyrehold. I fjor gjennomførte vi 11 500 fjøsrunder, der vi sammen med bonden, gjennomfører en kontroll av forholdene og gir innspill til hva som kan bli bedre. Siden i fjor høst har TINE også gjennomført 500 møter om dyrevelferd med melkeprodusentene. Vi har også utviklet en dyrevelferdsindikator, der omfattende helsedata kombinert med observasjoner i fjøset, skal gi oss et godt bilde av dyrevelferden på gården. Samtidig skjerper nå TINE inn praksisen når det gjelder henting av melk. Oppdages alvorlige avvik, skal det ikke hentes melk fra den aktuelle gården, før avvikene er lukket.
Overgangen fra båsfjøs til løsdrift er også godt i gang. I dag er 60 prosent av TINEs kyr i løsdrift. I 2034 vil alle fjøs være basert på denne driftsformen. Det finnes både positive og negative sider ved begge driftsformene. I siste instans hviler mye av norsk dyrevelferd på relasjonen bonden har til dyra. TINE ønsker seg aktive melkeprodusenter som tar eierskap til dyrevelferd. På de to siste årsmøtene til TINE, har min forgjenger vært tydelig: De som ikke ønsker å ta dyrevelferd på alvor, har ingen framtid i bransjen. Så enkelt. Så brutalt, om man vil.
Mange ønsker et sterkere kontrollregime når det avdekkes kritikkverdige forhold blant matprodusenter. TINE ønsker et sterkt Mattilsyn, som har ressurser til å gjøre den jobben de er satt til. Samtidig kan aldri kontroller erstatte gode holdninger og empati hos dem som har det daglige oppsynet med dyra.
Et annet moment er avstanden mellom matproduksjon og forbruker. Mange har et distansert forhold til hvor maten deres kommer fra. Jeg tror at både bransjen og forbrukerne vil ha godt av at avstanden reduseres. Matprodusentene må stille opp i de fora der dyrevelferd diskuteres, og så må kanskje skoler og barnehager bli flinkere til å avlegge oss et besøk? Mange av mine kolleger stiller mer enn gjerne opp for å fortelle hvordan de jobber.
Samtidig er jeg overbevist om at flertallet av dem som har valgt melkeproduksjon som næringsvei, vil dyrene sine vel. Står du opp klokken fem om morgenen – og legger deg ved midnatt, må du nesten finne glede og motivasjon gjennom den relasjonen du får til dyrene dine. Det å leve av biologiske prosesser, ja, det som puster, vokser og gror, er livgivende også for oss mennesker.
Norsk dyrevelferd er bedre i dag enn den var i går, men ikke fullt så god som den kommer til å være i morgen. TINE ønsker derfor en engasjert og faktabasert debatt om norsk dyrevelferd velkommen.
Marit Haugen,
styreleder i TINE SA