Kine holder til i Grønningen i Orkland kommune og tok over etter sin far John i 2015, og da sto gården overfor utfordringer som utslitt maskinpark og en kvote på bare 108 tonn. Hun har gjort betydelige endringer siden den gang.
Bygger gården stein for stein
Fortell litt om drifta og samarbeidet med rådgiveren
–I løpet av årene har vi oppgradert maskinparken, kjøpt kvote, økt dyretall, økt avdrått, fått to unger og opparbeidet ett godt grunnlag for et nytt fjøs. I dag har gården en selveid kvote på 164 tonn samt en leiekvote på 20 tonn, og Kine ser frem til å nå 200 tonn i selveid kvote neste år. I 2021 ble det produsert imponerende 181.000 liter melk på Holten gård, til tross for å ha bare 20 båsplasser i et gammelt båsfjøs. –Det er litt kult, sier Kine og smiler.
Dyreantallet ligger på rundt 50, og rundt 20 av dem går ut året rundt. Igjennom året er det mellom 20-24 melkende kyr. Derfor vil det i perioder være kyr som kommer inn bare for å melke seg.
–Kine er en dyktig melkeprodusent som har bygd opp drifta stein for stein og vet hvor hun vil. Hun setter krav til at jeg er oppdatert og kan diskutere både utfordringer og muligheter i den daglige drifta. Det setter jeg pris på, sier Jan Bjørn Heggem som er fast rådgiver på bruket.
Hva er du opptatt av i drifta di?
–Først og fremst skal dyra skal ha det fint og at de skal trives. Alle har ulike personligheter, og man kan ikke dra alle kyr over en kam. For meg så handler det om kommunikasjon med dyrene og at de skal ha det bra uansett hvor lenge de lever, sier Kine.
Oksekalvene selges når de er 3-4 måneder gamle. Kvigekalvene slippes ut når de er 5-6 måneder, og er da ute helt til de blir to år og skal inn til kalving. –Jeg har to uteganger, begge med grovflis i utearealet og halm i innearealet. I den ene avdelingen er det de minste kalvene/kvigene fram til de er ett år og i den andre utegangen er det større kviger og sinkyr. Inne er kun melkende kyr, dyr til oppforing før kalving og de minste kalvene, sier Kine.
Hun legger til at kalvene vokser opp til å bli store og fine dyr, til tross for variert vær i Trøndelag.
–Jeg er innom flere ganger i året for å diskutere alt fra holdvurderinger, avl, melkekvalitet, melkeprognose og kukontroll. Målet er å følge opp Kine best mulig, slik at hun får en god hverdag som bonde. Så trekker jeg inn nødvendig spisskompentanse på økonomi og bygg når det er snakk om fjøsbygging, sier Jan Bjørn.
Kine legger ikke skjul på at det også er krevende dager som melkebonde. –Vi må levere på toppnivå hele tiden og det skal ikke mye til før det får konsekvenser for produksjonen. Vi jobber med levende dyr, men kan ikke være i fjøset døgnet rundt, så av og til er det noe som glipper eller går under radaren.
Hvilke tanker har du om framtida på ditt bruk?
Jeg har jo alltid hatt lyst til å holde på med dette. Helt fra jeg var liten har jeg vært lidenskapelig opptatt av kyr. Målet er å bygge nytt fjøs. Jeg ønsker ikke ett stort fjøs, men 25-30 melkekyr er en fin størrelse for å få ha den kontrollen og nærheten til dyra jeg ønsker, sier Kine.
Fokus framover blir å legge opp en avlsstrategi med vekt på gode jur, bein, bruksegenskaper og ellers være en diskusjonspartner når det kommer en utbyggingsfase, sier Jan Bjørn.
Hva betyr rådgivingen for deg og samarbeidet du har med Jan Bjørn?
– Jan Bjørn har vært rådgiver for oss i mange år og har god oversikt over livet på gården og i fjøset. For ting skjer, i alle sine liv. Han forstår situasjonen både innenfor og utenfor fjøsdøra og gir rådgivning ut ifra det. I tillegg er han alltid oppdatert på produksjonen, noe som gjør at jeg alltid kan ringe eller sende sms om det er noe jeg lurer på. Og jeg får et svar som samsvarer med produksjonen. Dette gjør at terskelen for å ta kontakt er veldig lav. Han har jo opparbeidet seg utrolig mye kunnskap, som jeg drar nytte av. Dersom vi ikke er helt enige om alt, så tar vi en diskusjon og finner løsningene sammen.
Alt i alt så har jeg ikke vært på det nivået her om det ikke har vært for rådgivninga. Det er utrolig godt å ha noen og diskutere med, og for det er veldig mange valg som må tas i løpet av et år for å få en god produksjon. Eller om det har gått veldig dårlig, så slipper jeg å gå alle de rundene alene. Jeg har noen jeg kan spørre og diskutere, og finne løsninger med, sier Kine.
Hva engasjerer deg som bonde i tillegg til egen drift?
Ut over egen drift har Kine et stort engasjement på flere områder innen norsk landbruk. Spesielt trekker hun fram bondevelferd og velferdsordninger.
– Bondeyrket kan være et ensomt yrke med stadig økende arbeidsmengde og mindre fri. Det går dessverre i feil retning. Heldigvis har vi en økt oppmerksomhet om̊ god bondehelse, men det er langt ifra nok. Alle har hørt om det, men mange lever i den trua at “selvsagt oppdager vi hvis naboen ikke har det bra”. Men det er ikke så selvsagt, for det er alt for enkelt å ta på ei maske og late som alt er bra. Det er tøffe tak for tida, sier Kine.
Med en kjent referanse fra Flåklypa, så kan du godt si at det blåser nordavind fra alle kanter. Da må det være lov å si at ting er tungt. Vi må tørre å kontakte naboen, som kanskje har vært litt taus de siste månedene. Stekk ut ei hånd, hjelp de med enkle ting eller ta en kaffekopp. Si at “jeg ser at du har det litt tungt, hva kan jeg gjøre?”. Et lite bidrag for deg, kan redde dagen til en annen. God dyrevelferd henger sammen med god bondevelferd, understreker Kine.
Velferdsordninger i landbruket – fortsatt en veg å gå
Selv om hun ikke dveler mye ved å være kvinne i et mannsdominert miljø, legger hun ikke skjul på at det er en veg å gå for å legge til rette for flere kvinner i landbruket.
Vi kommer ikke unna at det er vi damer som går gravid, føder og har det mest å gjøre med barna den første tiden. Den kombinasjonen er krevende med gårdsdrifta. Det er ingen tvil om at man blir kreativ, rådvill, og får robuste og selvstendige unger. Her har ungene fått kyr og traktor inn med morsmelka, bokstavelig talt. De har overlevd det, men det er ikke uten hard jobb, timer med dårlig samvittighet og tålmodighet fra ungene sin side. Heldigvis har det blitt mer oppmerksomhet på velferdsordninger i landbruket nå, og det var på tide! Vi har lang vei å gå, men vi er på rett spor, avslutter Kine.