Fordelene med å ta flere surfôrprøver

Publisert:
Bærekraft Grovfôr

En analyse av surfôret gir viktig kunnskap om næringsinnholdet i grovfôret. Men én prøve er ikke nødvendigvis nok til å gi et godt bilde av hele slåtten. Flere prøver kan gi et bedre grunnlag for presis fôring og riktig bruk av kraftfôr.

Fra 1. januar 2027 blir grovfôranalyser også ett av kriteriene i TINEs bærekraftstillegg, med krav om minimum tre godkjente grovfôranalyser gjennom året. Bakgrunnen er at analysene gir kunnskap om kvaliteten på grovfôret som produseres på gården, og dermed et bedre grunnlag for fôrplanlegging og god ressursutnytting.

Hvorfor ta flere analyser? 

Selv om fôret er høstet i samme slått, kan kvaliteten variere betydelig. Ulike skifter kan ha forskjellig utviklingstrinn, gjødsling og jordtype. Høstetidspunkt, værforhold og graden av fortørking påvirker også blant annet tørrstoffinnhold, fordøyelighet, protein og fiber. 

– To lass som på papiret tilhører samme slått, kan i praksis være ganske forskjellige. Derfor er det ikke sikkert at én analyse gir et godt bilde av alt fôret du har på lager, sier Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring i TINE. 

Av hensyn til denne variasjonen har TINE valgt å sette kravet til minimum tre grovfôranalyser. For produsenter som ikke har hatt for vane å ta grovfôrprøver, kan tre analyser kanskje høres mye ut. Statistikken viser imidlertid at mange av dem som allerede analyserer grovfôret, tar langt flere enn tre prøver i året. 

– De som bruker grovfôranalyser aktivt, opplever dem som en viktig korreksjon i fôrplanleggingen. Med flere prøver får du et bedre og mer sammensatt bilde av fôrsituasjonen på gården, sier Brodshaug. 

Hvor mange prøver er det lurt å ta? 

Det er ofte bedre å tenke fôrparti enn slått når du bestemmer hvor mange analyser du trenger. 

Har du en forholdsvis ensartet slått, høstet over kort tid og under like forhold, kan tre analyser være et godt utgangspunkt. Er variasjonen større mellom skifter, høstedager eller fortørking, kan det være fornuftig med tre til fem analyser per slått. 

– Det viktigste er ikke å treffe et bestemt antall prøver per slått. Spørsmålet er heller om du har fôrpartier som er så forskjellige at du bør kjenne kvaliteten på dem hver for seg, sier Brodshaug. 

Fôr bør særlig vurderes som separate partier dersom: 

  • det er høstet på forskjellige dager 

  • skiftene har ulik engblanding, jordtype eller lysforhold 

  • været har endret seg under innhøstingen 

  • noe av fôret er høstet før og noe etter regn 

  • fortørking og tørrstoffinnhold varierer 

  • fôret er lagret i forskjellige siloer eller rundballpartier 

Ta en representativ prøve 

Uansett hvor mange analyser du skal ta, er det viktig at prøven representerer fôrpartiet best mulig. 

Ta gjerne en samleprøve fra flere rundballer eller flere steder i samme fôrparti. Bruk prøvebor dersom du har det, samle prøvematerialet i en bøtte og bland godt. 

Deretter reduserer du prøven til den mengden laboratoriet krever. En enkel metode er å dele prøvematerialet i to, fjerne den ene halvparten og gjenta prosessen til du sitter igjen med passe mengde. 

– Når du først bruker tid og penger på en analyse, er det viktig at prøven faktisk gir et godt bilde av fôret du ønsker svar på. En god analyse starter med en god prøve, sier Brodshaug.

Bedre grunnlag for fôringa 

Flere analyser gjør det lettere å vite hvilke fôrpartier som passer best til ulike dyregrupper og produksjonsnivåer. 

Dersom én analyse for eksempel viser 75 prosent fordøyelighet, OMD, kan det være fristende å regne med at hele førsteslåtten holder denne kvaliteten. Flere analyser kan i stedet vise at ulike partier ligger på for eksempel 71, 74 og 78 prosent. 

– Da har du plutselig langt bedre informasjon å fôre etter. Du kan bruke det beste fôret der behovet er størst, og tilpasse både mengde og type kraftfôr bedre til den faktiske grovfôrkvaliteten, forklarer Brodshaug. 

Kostnaden ved noen ekstra surfôranalyser er liten sammenlignet med verdien av et bedre beslutningsgrunnlag for fôringa. 

– Målet er ikke å ta flest mulig prøver. Målet er å analysere de fôrpartiene som er forskjellige nok til at resultatet kan påvirke hvordan du bruker dem i fjøset, sier Brodshaug. 

Dette må være på plass for at prøvene skal telle 

For at grovfôrprøvene skal inngå i bærekraftstillegget, må enkelte krav være oppfylt. Det er derfor viktig å passe på at prøvene både analyseres og registreres riktig. 

Dette er kravene: 

  1. Alle grassurfôrprøver må være beregnet med NorFor-verdier via FAS-databasen. Dette gjelder analyser utført hos Eurofins, Ofotlab, FKRA og TINE-lab i Molde. 

  1. Prøvene må ved bestilling registreres på riktig produsentnummer. 

  1. Samdriftsmedlemmer må registrere prøvene på melkeforetaket eller samdrifta. 

  1. Fellesbeiter som sender inn fôrprøver, må sende dem inn på medlemsforetakene. 

  1. For prøver som sendes til TINE-lab, må QR-kode eller etikett være koblet til riktig produsentnummer. 

Dette teller ikke med i ordningen: 

  • gras- og prognoseprøver 

  • kjemiske analyser, hygieneprøver eller andre analysevarianter der det ikke beregnes NorFor-verdier 

  • prøver sendt inn med rådgiveretiketter, såkalte TINE-prøver. Disse registreres ikke i NorFor/FAS, og denne ordningen avvikles. 

 

Les også