Blant påstandene som har versert den siste tiden, er at Bovaer er farlig for både dyr og mennesker – og at bruken av metanreduserende fôrvarer vil tvinge besetningene innendørs. Det stemmer ikke, påpeker Vhile.
-Ingen kjente vitenskapelige studier tyder på at Bovaer fører til negative helsekonsekvenser for dyr eller mennesker når det brukes til melkekyr i de dosene som er godkjent, sier hun.
Her viser Vhile til at Bovaer har blitt grundig testet i over ti år, og produktet er godkjent av både EFSA (Den Europeiske myndighet for næringsmiddel trygghet) og Mattilsynet i Norge i 2022. Les EFSA sin rapport og Mattilsynet sin kommentar.
På Mattilsynets nettside står det ellers:
«Alle fôrtilsetningsstoffer er gjennom en nøye risikovurdering før de godkjennes, og vurderingen gjennomføres av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority).
I risikovurderingen som gjøres av EFSA vurderes vitenskapelig dokumentasjon på om tilsetningsstoffet er trygt for dyrehelse, humanhelse og miljø, i tillegg til at det vurderes om tilsetningsstoffet har effekt. Tilsetningsstoffer blir så godkjent av Europa-kommisjonen basert på vurderingen fra EFSA».
Ingen rester av Bovaer i melk og kjøtt
-Så finnes det sporbare rester av Bovaer (3-NOP) igjen i melk og kjøtt?
-Nei,3-NOP (det aktive stoffet i Bovaer) overføres ikke til melk og kjøtt. Det er under deteksjonsgrensen (Limit of Quantification, LOQ). Produktet brytes raskt ned i vomma til nyttige stoffer for drøvtyggere, der noe går til energi, noe til melkesukker og noe går inn i proteinsyntesen, understreker Vhile.
-Men hvor mye Bovaer brukes i en vanlig dagsrasjonen av fôr?
-En gjennomsnittlig melkeku spiser cirka 20 kilo tørrstoff per dag. Doseringen av virkestoffet 3-NOP er 60 mg per kg tørrstoff som kua spiser. En ku som spiser 20 kilo tørrstoff, vil da spise 1,2 g 3-NOP. Denne dosen er fortynnet ut i en mineralblanding som tilsvarer150 gram per dag, opplyser Vhile.
Skal beite som normalt
-Men til spørsmålet om beiting. Vil det at dyra får Bovaer, påvirke beitetiden?
-Nei, ikke i det hele tatt. Bruken vil ikke påvirke beitetiden. Dyra skal gå på beite som normalt.
-Mange er nysgjerrige og har kanskje spørsmål til dere i prosjektet. Hvor kan eiere som har spørsmål rundt Bovaer henvende seg?
-Det er Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag som har inngått Klimaavtalen med regjeringa. Dersom det har spørsmål rundt innføringen av tiltaket, må Norges Bondelag kontaktes. Men dersom det er spørsmål vedrørende det faglige kan du gå inn på www.metanhub.no, avrunder Vhile.
Styreleder: -Viktig at vi når målene i klimaavtalen
Styreleder i TINE, Rolf Øyvind Thune, som selv bruker Bovaer i egen produksjon, skjønner at debatten rundt metanreduserende fôrvarer engasjerer. Men han oppfordrer folk til å se på tiltaket som en mulighet snarere enn et problem.
-MetanHUB er et prosjekt initiert av landbruket – ikke myndighetene. Det synes jeg er bra. Da har vi skapt oss et mulighetsrom for å nå målene som ligger i klimaavtalen på egne premisser. Bovaer er sannsynligvis det enkelttiltaket som vil levere det største bidraget inn i klimaarbeidet vårt på kort sikt. Ja, det er noen utfordringer knyttet til hvordan vi tildeler dette, hvor godt virker det under varierende forhold – og hvordan enkelte forbrukere reagerer på noe som er nytt og ukjent. Men vi vet også at de største kundene våre har vist stor interesse for prosjektet – og det har vært relativt bred politisk støtte rundt tiltaket. Derfor synes jeg vi skal bruke energien på å lykkes med dette. Alternativet kan være innføring av grønne skatter på animalske produkter – eller begrensinger i husdyrproduksjon. Ingen av delene tjener verken næringa vår – eller norsk selvforsyning og matberedskap, slår Thune fast.
-Må ikke belastes alle kostnadene
Thune understreker at bonden ikke kan ikke sitte igjen med både alt arbeidet og alle kostnadene for nye klimatiltak.
-Dette må vi i felleskap jobbe med for å finne en løsning på i jordbruksoppgjørene fremover. Kua er en del av et sirkulært kretsløp, og slik sett ikke en del av problemet, men i atmosfæren virker metan fra ku på samme måte som metan fra alle andre kilder. Vi har flere tiltak som kan bidra til redusert metanutslipp, metanreduserende formidler et av dem. Derfor forventes det av politikere, kunder og forbruker at også vi gjør det vi kan. Jeg lar meg motivere av hva som er gjort innenfor samferdsel. Hvor sterke økonomiske incentiver er ikke brukt for å få nordmenn over på elbil? Da burde også forutsetningene være til stede for en god dialog rundt rammevilkår og løsninger som ivaretar bondens behov. Men: Da må også næringa fremstå samlet i ønsket om å ta vår del av ansvaret for å styrke bærekraften på gården, avrunder Thune.